I dag er det Olsok, og for mange betyr det at det blir rømmegrøt og spekemat til middag.
Publisert: 29.07.2010 kl. 12:44 , Endret: 29.07.2010 kl. 13:31
Rømmegrøt har tradisjonelt blitt spist i sommerhalvåret i forbindelse med jonsok (St. Hans), olsok (29. juli) og barsok (24. august).
- Den syrlige og fyldige smaken fra rømmegrøten smaker ekstra godt en sommer ettermiddag, spesielt sammen med spekemat. Rømmegrøt er norsk midtsommermat med lange tradisjoner og den nytes like gjerne ved bryllup, i selskap som den gjør ved middagsbordet, forteller matfaglig konsulent i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Marianne Hayes Antonsen.
Olav den hellige
Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er festen for Olav den hellige, som feires på hans dødsdag 29. juli.
Olsok betyr - tilsvarende som for Jonsok - egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli.
Tore Hund, som hadde gård på Bjarkøy i det som nå er Troms fylke, var en av de mest betydelige høvdingene i Hålogaland, og var en av lederne i opprøret mot kong Olav Haraldsson Digre.
Lang tradisjon
Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden og man kan spore den tilbake til 800 tallet. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt. Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
Se hvordan
- Selv om vi i dag har mulighet til å kjøpe gode alternativer som er ferdiglagde er en gyllen regel at den beste grøten får du ved å lage den selv fra bunnen. Det er enklere enn du tror, og er du litt usikker kan du gå på www.melk.no og se hvordan man lager rømmegrøt på web-tv, forteller Marianne Hayes Antonsen.
- På rømmegrøten kan man tilsette eple, rosiner eller annen frukt, isteden for å strø på sukker. Dette gir grøten en søt og god smak i tillegg til nyttige C-vitaminer fra frukten og kalsium fra meieriproduktene.
Unge og eldre
Tall fra Norske Spisefakta 2010 viser at 37 prosent av befolkningen spiser rømmegrøt minimum tre ganger i året. Det er ingen særlig forskjell på menn og kvinner, men i forhold til alder ser vi at rømmegrøt er mer populært blant unge mennesker (15-24 år) og eldre mennesker (60 +), enn blant øvrige aldersgrupper. 44 prosent av de i alderen 15-24 år spiser rømmegrøt minimum tre ganger i året og 29 prosent av denne aldersgruppen spiser rømmegrøt 3-11 ganger i løpet av året. Men det er de eldre som spiser rømmegrøt oftest, to prosent av denne gruppen spiser rømmegrøt 1-2 ganger i uken og fire av ti spiser rømmegrøt minimum 3 ganger i året.
Populært i nord
Retten er mest populær i Midt-Norge og Nord-Norge. I Møre og Romsdal og Trøndelag spiser halvparten av befolkningen rømmegrøt minimum tre ganger i året. 14 prosent spiser denne retten én gang i måneden. I Nord-Norge spiser 43 prosent rømmegrøt minimum tre ganger i året og sju prosent spiser retten 2-3 ganger i året. Rømmegrøtens posisjon i landet er lik uavhengig av kjønn, utdannelse og inntekt.
