Tjæremilesaken i Alta:

– Askeladdens kamp mot trollet med ni hoder

Dette kulturminnet betyr mye for oss, skriver kven-leder i dette debattinnlegget.

VIL BEHOLDE MILA: Hilja Huru i Norske kveners forbund kjemper for det kvenske Kulturminnet på Skillemoen.Foto: Pål Vegard Eriksen

New Articles

Til iFinnmark tidligere i høst karakteriserte leder av Alta Kvenforening det som «på grensen til ondskapsfullt» at det gjennom Statnetts utbygging av kraftnettverket ødelegges et kvensk kulturminne som er datert til å være minst 300 år - og som anslås til å trolig være nærmere 400 år ut fra den kunnskapen man har om kvensk naturbruk. Dette ble også omtalt i Nordlys 26. november, der det står at kvenene nå begraver stridsøksen etter et møte med Statnett.

Bedre bilde

At uttrykket «ondskapsfullt» ikke kan beskrive hele saken ble tatt opp i møte mellom Statnett, Alta Kvenforening, Fortidsminneforeningen avd. Finnmark og undertegnede for noen uker siden. Statnett har gjort omfattende undersøkelser av kulturminner langs traseen til kraftlinjen, noe som forventes ved slike utbygginger.

Paradoksalt har vi dermed fått et bedre bilde av kvensk kultur og naturbruk i områdene de har kartlagt gjennom registrering av en mengde kvenske kulturminner. Imidlertid, det eneste av disse kulturminnene som er datert er denne svært gamle tjæremila på Skillemoen som planlegges destruert ved byggingen av den nye trafostasjonen.

Flere kan gå tapt

Det må bemerkes at denne saken er større enn denne ene mila: Alta Kommune planlegger et industriområde ved denne omstridte trafostasjonen der minst 2-3 kvenske tjære-/kullmiler vil kunne gå tapt. I forslag til områdereguleringen vurderes konsekvensene av fjerning av disse tidligere registrerte kulturminnene fra liten negativ til middels negativ. For industriområdet er det imidlertid ikke gjort en omfattende, grundigere kartlegging av kulturminner.

LES OGSÅ: Krever kvensk skilting i hele Nord-Troms

Vi aksepterer at Statnett føler at de har fulgt reglene, har gjort det de anså at de burde og har forholdt seg til at Finnmark Fylkeskommune har frigitt kulturminnet til destruksjon. Men dermed er det ikke greit at tjæremila ødelegges. Det har sviktet i alle ledd i denne saken. Hverken Olje- og Energidepartementet, NVE, Statnett, Finnmark Fylkeskommune eller Alta kommune har informert eller konsultert kvenske interesseorganisasjoner med det faktum at kvenske kulturminner ødelegges.

Det er en grov saksbehandlingsfeil, og det er i strid med Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Og derfor har vi kommet i den situasjonen vi er i nå – etter endt konsesjonsbehandling kan det stoppe opp fordi kvenene ikke ble tatt med på råd fra begynnelsen.

Systematisk ødeleggelse

Videre har de kulturminnefaglige instansene har vist mangel på respekt og forståelse for verdien av kvenske kulturminner og konsekvensene destruering vil ha for kvensk kultur og for identitetsfølelsen til det kvenske folket. Holdninger til kvenske kulturminner i denne saken og andre bærer vitne om at kvensk kultur og historie mangler anerkjennelse hos styresmaktene på de fleste nivåer.

Konsekvensen er en systematisk ødeleggelse av kvensk materiell kulturarv, en kulturarv som tilhører befolkningen og vår felles nordnorske historie. Tjæremilene i Altaområdet er dokumentasjon på kvensk tilstedeværelse i området siden 1600-tallet - å utslette dem er å viske ut dokumentasjonen på vår kulturs århundre gamle tradisjoner og historie.

LES OGSÅ: Barneteater skal skremme publikum

Automatisk inkludering

I møte med Statnett orienterte vi om ressurssituasjonen for kvenene og de andre nasjonale minoritetene, der vi har svært små ressurser til oppfølging og overvåking av saker som angår oss. Derfor er det avgjørende og en forutsetning at nasjonale minoriteter orienteres direkte.

Uten dette er vi sjanseløse mot store offentlige og private aktører. Eneste løsning på dette gjentagende problemet er klare krav til konsultasjon med kvenske interesseorganisasjoner og at det påsees at vi automatisk inkluderes som høringsinstans saker i Troms og Finnmark, særlig i saker med store naturinngrep.

Ett etter ett forsvunnet

Tjæremilesaken har fått bred støtte og våre synspunkter har blitt møtt med stor forståelse, både fra privatpersoner, politikere, private- og offentlige instanser. Det kvenske folket kan ikke akseptere at man uten videre, uten engang å tilby et plaster på såret, nå skal ødelegge det eldste dokumenterte kvenske kulturminnet i Alta kommune. Etter krigen har ett etter ett av kulturminnene til kvenene forsvunnet fordi man ikke har sett verdien de har. Kvenene har ikke begravd stridsøksen, dette kulturminnet betyr mye for oss, for vår kultur og historie og for våre fremtidige generasjoner.