Det hele startet i 1975. Jostein Fagertun hadde vært og skolert seg innen musikk, og ville starte kor. Med seg på laget fikk han Eilif Pedersen og Inge Nilsen. Resten er et solid stykke kulturhistorie for Nordreisa.

Gjennom 40 mer og og enda mer aktive år har koret levert årvisse framføringer av ulik art.

– I starten var vi bare kor, om man kan si det slik, minnes Inge Nilsen, som fortsatt står støtt i bassrekka.

– Med ulike dirigenter kom ulike stiler, men Arne D. Nilsen var den som innførte temakonsertene, gjerne medstørre og mindre grad av scenografi.

Som fossen

Nilsen har stått i kor med 60-70 sangere rundte seg og et tjuetalls. Oppslutningen har vært variert.

– Da er det jo ekstra morsomt at så mange ble med nå i år på jubileumskonserten. Da vi startet var vi jo et stort kor, men så ble det mer engelske tekster og da falt jo en del fra.

Minnene sitter løst, som at navnet kom fordi man var som fossen koret bærer navn av.

– Vi var stille gjennom vintere, men så på våren fosset vi fram med et brøl, humrer han.

Når vi derimot spør veteranen om hva som er høydepunktet, blir det tyngre.

– Å, du verden, for et spørsmål, sukker han.

– Kanskje musikalen ”Anna”. Det var i alle fall det aller største prosjektet, i penger og størrelse. Nei, min største musikalske opplevelse var nok Teodorakis-konserten der vi ble dirigert av Ragnar Rasmussen. Den var fantastisk.

Tilbake i ringen

Øystein Fredriksen er tilbake som dirigent for sangkoret ”Mollis” etter seks år utenfor.

– Det er bare for denne konserten, sier Fredriksen, som understreker at det er godt å være tilbake.

– Det er jo morsomt å ha så mange sangere med. Og så er jo dette en ”greatest hits”-konsert, med de beste sangene, solister og fullt band. Da blir det ekstra artig.

En av solistene er Lasse Ingebrigtsen, kjent fra flere lokale band i Nordreisa og en rekke gjesteopptredner med ”Mollis”.

– Lasse var jo med på ”Anna” og mye annet, så det var naturlig å ha med ham nå. I tillegg er det jo flere av sangerne i koret som skal gjøre soloer.

Dirigenten gleder seg, særlig siden han jo vet at det blir smekke fullt i salen.

– Ja, begge forestillingene er jo utsolgte, så at det blir folksomt vet vi jo.