I år har Reisa nasjonalpark 30-årsjubileum. Anne-Marie Blomstereng husker godt da Reisa Nasjonalpark ble et tema i Nordreisa.
Hun har engasjert seg i politikken i mange år, og har blant annet vært varaordfører i Nordreisa. Blomstereng har også vært vararepresentant i Arbeiderpartiet for Troms på Stortinget perioden 1989-1993. I dag er Blomstereng pensjonist.
– Det var stort sett motstand mot nasjonalparken. Folk tenkte at man ville miste herredømme over området, slik at vi kom til å bli overstyrt og ikke hatt noe vi skulle sagt. Reisaværingene var redde for at de ikke kunne bruke området som tidligere, sier Blomstereng.
Området ble mye brukt til helgeturer med elvebåt.
– Den største skepsisen var knyttet til fri ferdsel. Området ble brukt til turer med elvebåt, og folk var der oppe hver eneste helg – det var kulturen i Nordreisa. Man var redd for å miste elvebåten og kulturen, og vi hadde jo ikke så mange andre slike tilbud.
Utslaget for elvebåt
Nasjonalparker skal være tilrettelagt for friluftsliv og ikke-motorisert ferdsel, og menneskelig virksomhet skal begrenses. Det var store diskusjoner om bruk av elvebåt i området som senere ble nasjonalpark. Men så fremmet Blomstereng et forslag om at tradisjonell elvebåt skal være tillatt. Forslaget ble vedtatt.
– Motorisert ferdsel i nasjonalparken var forbudt. Derfor gjorde vi en vri for å kunne bruke tradisjonell elvebåt opp Reisaelva, og det gjorde utslaget for at vi skulle få fortsette å bruke elvebåter, forteller hun.
Det var i tillegg andre temaer i diskusjonen.
– Folk var betenkt i forhold til øvrig ferdsel hvis nasjonalparken ble vedtatt, for eksempel om det ville være tillatt å fyre bål.
En sterk pådriver
En pådriver for Reisa nasjonalpark var Hartvig Sætra (1933-2004).
– Hartvig Sætra var en sterk forkjemper for nasjonalparken. Det er mye på grunn av hans undersøkelser at vi har fått parken. Sætra hentet opplysninger om fugleliv, dyreliv og spesielt plantelivet. Han så det unike med nasjonalparken.
– Var det forventninger til at nasjonalparken skulle tiltrekke seg masseturisme?
– Det var både forventninger og skepsis til masseturisme. Nasjonalparken har vært med på å gjøre Nordreisa kjent og satt oss på kartet, sier Blomstereng.
Stolte reisaværinger
Blomstereng tror reisaværingene er veldig stolte over nasjonalparken i dag.
– Jeg tror reisaværingene ser Reisadalen på en annen måte enn før og ser andre verdier i den. Folk er blitt mer bevisst på bevaring av natur, og jeg tror ingen er imot nasjonalparken lenger.
Les også: Stor stas med Dronning Sonja på besøk
– Det at vi har hatt Dronning Sonja på besøk flere ganger og hun at har fått sansen av nasjonalparken – det er vi stolte av. Jeg er stolt over nasjonalparken vår, avslutter Blomstereng.
Jevn turismestrøm
Reisa nasjonalparksenter jobber for bedre tilrettelegging og tilbud til besøkende.
Daglig leder i Halti nasjonalparksenter, Odd Rudberg, forteller også om diskusjonene rundt nasjonalparken.
– Debatten hadde mange synspunkter. Et synspunkt var at det kom til å bli masseturisme, noe som ville ødelegge naturen. Andre igjen hadde tanken om at en nasjonalpark kunne gi ringvirkninger for turistnæringer og andre næringer i bygda. Noen mente mye turisme ville forårsake naturforringelse og slitasje, imens andre trodde området ville tåle det godt, sier Rudberg.
Les også: Hit kan du ikke ta med drone uten videre
Turismen i Reisadalen er stabil og har ikke hatt noen store hopp i statistikken.
– Rune Benonisen og andre har jobbet med en undersøkelse som viser at turismen er relativt stabil i Reisadalen, og det er omtrent de samme tallene hvert år. Mollisfossen er mest besøkt.
Friluftsliv og toppturer er blitt en stor trend de siste årene, men Reisa Nasjonalpark ser ikke ut til å ha hatt en økning i turisme som følge av trenden.
– I forhold til andre nasjonalparker som for eksempel Jotunheimen, så har Reisa hatt en mye mindre økning – vi har ikke hatt noen eksplosiv økning av turisme. I Nord-Troms er det Lyngsalpene som har hatt størst økning i turisme, imens Nordreisa ikke har hatt samme økning, sier Rudberg.
Lange avstander
Mediedekning og markedsføring kan være noen av årsakene til at turismen i Nordreisa ikke har hatt samme økning som Lyngsalpene.
– Topptursisme har lenge vært en trend og Lyngen har fått mer mediedekning på grunn av det. Nordreisa har fått litt dekning i media i forhold til Reisadalen og laksefisket i Reisaelva, i tillegg til at laksefisket har økt i tråd med laksebestanden.
I tillegg kan avstander være en faktor som gjør Lyngsalpene til et oftere besøkt reisemål enn Reisa nasjonalpark.
– Lyngen er nært og lett tilgjengelig i forhold til Tromsø. I Lyngen kommer mange turister med morgenflyet fra Oslo til Tromsø. Turistene reiser med minibuss til Lyngen, og tar bussen tilbake til Tromsø om kvelden. Reisa Nasjonalpark er litt for langt borte for en slik type turisme, da det er to til tre timer ekstra til Storslett med bil, i tillegg til omtrent en time fra Storslett til nasjonalparken. Vi er litt for langt borte fra Tromsø og litt for langt borte fra Alta. Det er kanskje de tre magiske timene som avgjør, sier han.
En best mulig opplevelse
Nasjonalparksenteret jobber for å gjøre Reisa Nasjonalpark mest mulig attraktiv.
– Utfra besøksforvaltninga legges det opp til mest fokus på å gjøre opplevelsen best mulig for besøkende. De som kommer skal få en så positiv og god opplevelse som mulig. Da vil folk snakke nasjonalparken opp, noe som gir ringvirkninger for flere besøk til turistnæringa, sier han.
– Vi kan gjøre mye for å lage enda bedre informasjonsmateriell, nettsider, tilrettelegging, oppgradere noen hytter – som den lille hytta i Sieimma, og passe godt på leirplassene. Det er enkle, men viktige tiltak. Vi jobber for å gjøre tilbudene bedre og bedre for hvert år, sier Rudberg.
