Ringnes ble bygget i Storvik i 1912. Jens Toresen kjøpte båten i 1934. Under krigen gikk de fleste båtene i Nord-Troms i oppdrag under beordring av tyskerne. Her hadde ikke båteierne noe valg. Motsatte de seg beordringene ble båtene tatt fra dem.
Høsten 1944 fikk store deler av Nordreisas befolkning beskjed om å møte ved Sørkjosen Hotell. Derfra skulle de bli fraktet videre til Tromsø med båt.
Jens Toresen ville ta båten med familie og venner til Tromsø, men han fikk beskjed om at båten skulle gå for tyskerne. Jens Toresen ønsket ikke å sende kone og barn fra Nordreisa uten at han selv ble med. Dermed bestemte han at hans 16 år gamle sønn, Torbjørn Toresen, skulle føre båten. Mannskapet på båten var venner av unge Toresen. Under evakueringa valgte en av mannskapet å evakuere med slektninger. Båten var proviantert av tyskerne, og selv om det var fint å få provianter for en person ekstra valgte Toresen og mannskapet å melde fra om at de nå var en mindre om bord.
- Ja, vi fant ut at vi ikke ville leke oss med det der. Det kunne være farlig, sier Toresen.
Den verste turen
I forbindelse med tvangsevakueringa og et ledd i å gjøre Nord-Troms så ubeboelige som mulig, slik at det ikke skulle være noe igjen til de russerne, ble alt av husdyr slaktet.
Ringnes ble satt il å frakte dyr fra plasser over store deler av Nord-Troms til Sørkjosen.
- Vi hadde bestandig tyskere med oss. Vi hadde en liten dorry med oss som tyskerne rodde inn med når de skulle hente dyrene. På sauene knøt de sammen alle fire fotene, la de i dorryen, rodde ut til oss og så hev de opp på dekk, forteller Toresen.
I Sørkjosen sto det lastebiler klare for å frakte dyrene til slakting på Blomstereng. Ferdig slaktede skrotter ble så lastet ombord, som Ringnes førte til Djupvik. Tyskerne hadde en stor leir på Spåkenes under krigen.
Toresen forteller om det han opplevde som den verste turen under krigen. Ringnes skulle frakte proviantert til Djupvik. Da de gikk ved Uløya så de at havet var farget rødt.
- Da vi nærmet oss Havnnes så vi hvorfor. Tyskerne sto på kaia på Havnnes og slaktet kyr. Det var helt forferdelig. Jeg kommer nok aldri til å glemme akkurat det, forteller Toresen.
Ringnes gikk flere turer til Tromsø. De måtte alltid melde avgang og ankomst på turene, og de hadde alltid tyske offiserer med på båten.
En av gangene da Toresen skulle melde avgang fra Tromsø ble han tatt inn bak skranken. Der fikk han tildelt en pekestokk og beskjed om å vise hvor de skulle gå.
- Det var ikke noe problem. Jeg visste jo i hode hvor det var vi skulle gå, så jeg pekte med pekestokken. Da sa den ene offiseren, "Prima Prima, kleine kaptein", humrer Toresen,
- Vi kunne ikke motsette oss
Tyskerne brant nesten alt av hus da de trakk seg tilbake. Det var ikke før senere at Toresen forstod hva tyskerne hadde gjort på det ene oppdraget deres. En annen av mannskapet nevnte senere den gangen de var og brente Badderen.
- Da gikk det opp for meg hvordan det var. Vi hadde flere tyskere med. De rodde i land i ytre Badderen. Etter kort tid var det lys over hele området. Da hadde de tent på alle husene, sier Toresen.
Da tyskerne kom bord bar det tilbake til Sørkjosen.
- Slik var det. Vi kunne ikke motsette oss. Slik var det, sier Toresen.
I slutten av desember 1944 kom Toresens far hjem og tok over båten. Den unge skipperen fikk reise til familien som var evakuert til Bjørnsvik i Sørfold i Nordland.
Ringnes ble tatt ut av drift da den fikk en feil på motoren, men den kom seg til Bjørnevik der den ble reparert. Derfra tok den med seg flere av de evakuerte hjem til Nord-Troms, hvor nesten alle husene var brent ned.
