For 30 år siden fikk 30 år gamle Johan Pedersen spørsmål om å være med å lage sending på lillejulaften. Initiativtakeren var Paul Otto Klevstad, mangeårig radioaktiv i lokalradioen. Han ville ha Pedersen med på en sending om juletradisjoner, der lytterne kunne ringe inn og fortelle, sende hilsninger og være aktive i sendinga.
Neste tirsdag går Johan Pedersen i nærradioen for 30. gang, med en litt annen sending enn den som kom i 1985. Studio ligger ikke lengre i Dreyergården, makkeren er en annen, men konseptet er det samme. Å speile selve livet, kvelden før kvelden.
- Mye har endra seg, men de endringene skjedde de første årene. Jeg tror nok vi har hatt mer eller mindre samme kjøreplanen de siste 20 årene, smiler skjervøyværingen.
Samme lest
Malen er altså den samme. I studio i Havnegata sitter tre-fire programledere og lesere hilsninger uten stopp. På det meste var det flere 100 hilsninger.
- Før e-postens tid var det ekstra hektisk, for da skulle jo alle ringe inn hilsningene. Den gangen satt det fire-fem telefonvakter og tok imot hilsningere, hele 22. og 23. desember. I dag er det nok printeren og de som leser som har den tøffeste jobben, sier Pedersen.
Den erfarne radioverten er takknemlig for jobben.
- Dette er jo egentlig bare en drøm å få lov til å være med på. Jeg og makker Kjetil Nielsen Skog drar ut med mikrofon, telefon, fenalår og konfekt. Så banker vi på i julepynta hus og snakker om tradisjoner, sier han.
I tillegg trekker de premier for lag og foreninger, samt sitt eget radiojulelotteri.
- Å komme på døra med en diger julegave, som en komplett sportsbod, en snøfreser, ett badekar eller en tusenlapp eller to, det er jo ingenting annet enn det flotteste man kan gjøre i jula. Nei, vi er utrolig heldige, sier Pedersen nesten rørt.
Tøffe historier
I løpet av årenes løp har han tatt flere intervju som ikke bare handler om julehyggen. Pedersen sier det er disse historiene som står sterkest i ettertid.
- Det er ikke alltid bare godt, men jeg føler at det må gjøres. Å sitte på senga til en som er funksjonshemmet, som ikke bare gleder seg. Å sitte i sofaen hos den kreftsyke som ikke vet om det blir jul neste år, eller hjemme hos noen man vet ikke har så mye ressurser til å ferie jul. Det kan være tøft og det har vært noen tårer, men som sagt, det er også en del av julefortellinga, sier han.
I år skal sendinga bli akkurat som før. Han og makkeren skal dele ut fenalår, konfekt og snakke med folk. Og de skal dele ut noen ekstrapremier både her og der.
- Selvsagt. Og selvsagt skal Bjørnar Hemily og de i studio lure på hvordan i alle dager vi skal få plass til alle innslagene i løpet av de fire timene det hele varer. Det er alltid litt hektisk når jeg kommer med en prest, seks ordførere, tre rebuser, noen bonustrekninger, noen hjemmebesøk og fire fantastiske kor. Og noen hundre hilsninger. Men vi lander det alltid, konstaterer han.
Lot bilen stå
Noen ganger går det imidlertid ikke helt etter planen. Som den gangen på 1980-tallet, da Kurt Michalsen hadde gjemt seg på Singla på Arnøy med et fenalår i bilen. På speilholka ble resultatet en kjedekollisjon med tre tildels ødelagte biler. Heldigvis gikk det bra.
- Det har vært noen episoder opp gjennom årene. Han som kom kjørende med kokt egg, bare for å gå derfra til fots etterpå. I iveren etter å vinne fenalåret hadde han glemt at han hadde tatt seg en liten dram før. Han var nokså blek da det gikk opp for ham hva han hadde gjort, forteller Pedersen og ler.
Det er i det hele tatt mye å le av når 30 sendinger skal oppsummeres.
- Jeg tror vi to som er ute må ha den beste julejobben som finnes. Vi kan i alle fall ikke tenke oss å bruke lillejulaften til noe annet.
Bare må
Sendinga heter ”Kvelden før kvelden”, ett navn den har hatt i alle år. At NRK stjal samme tittel til sin julesending for noen år siden, har hverken Pedersen eller nærradioen på Skjervøy vurdert å gjør noe med.
- Nei, hvorfor i alle dager skulle vi det. De gir oss masse gratis reklame. Og vi vet at det er nærradio folk MÅ høre på for å få jul, sier han.
- Altså, det er ikke for å være overlegen. Det er imidlertid det vi hører fra folk før, underveis og dagene etter sendinga. Folk får ikke jul uten.
Og for egen del?
- Nei, jeg vet jo ikke hva som skjer hjemme på lillejulaften. For meg, og de andre som er med, er det dette som er jula. Dette må vi gjøre for at det skal bli jul.
