I andre etasje på Kvænangshagen Verdde, holder Elisabeth Stormo (43) til.
Den opprinnelige Tromsø-kvinnen har hatt kontor her i fjorten dager. Ulike stoffrester ligger på bordet.
– Det er veldig rotete her, sier hun - noe unnskyldende.
– Men du er jo i en kreativ prosess?
– Ja, jeg er jo det, ler hun.
Sittende på Kartellstolen med radioen på i bakgrunnen tar hun siste søm på den offwhite’ Kvænangskofta.
– Sånn. Der var den ferdig, smiler hun og holder den opp.
Kofte til hverdags
For Stormo var det egentlig et lett valg. Med røtter og familie i Kvænangen flyttet hun fra det pulserende bylivet til landet.
Til våren starter hun på utdanningen Tekstilduodji i Kautokeino.
Stormo forteller at hun vil spesialisere seg på å sy kofter og vesker. Hun tolker det tradisjonelle, og er interessert i å revitalisere klærne.
– Se bare hva jeg har på meg nå. Det er til hverdags. Jeg er også veldig glad i å bruke dongerikofte, det tror jeg unge folk vil like, sier hun selvsikkert.
– Markedet er der
Stormo tror veldig på et marked for samiske produkter i Kvænangen og ønsker å drifte egen bedrift når hun er ferdig utdannet.
– Den nærmeste som syr Kvænangskofter bor i Ramfjord, og det er langt for folk å kjøre dit, poengterer hun.
Men hun ser også for seg å satse større og sier hun allerede har fått forespørsler.
– I Finnmark har jeg en mulig samarbeidspartner som ønsker å selge mine klær. Men innen jeg er ferdig utdannet kan jeg ha fått en annen profil på hvordan jeg ønsker å framstå, så ingenting er satt, sier hun.
Fordeler og ulemper
Stormo ser fordeler med små forhold, sånn som det er i Kvænangen.
– Alle kjenner hverandre bedre og står nærmere hverandre. Jeg opplever det sånn at det er lettere å få ting gjort. Fra jeg kom inn døra var det dessuten storplanlegging, ler hun.
Hun ønsker å rose den nyoppstarta næringshagen.
– Den gjør det mulig for meg å være her i Kvænangen. Jeg prøvde en stund å sitte hjemme å sy, men man kan ikke gjøre det i lengden.
Syersken ser dessverre også noe som mangler i kommunen.
–Sammenliknet med for eksempel Kåfjord, så har vi en dårlig infrastruktur for husflid. Så det synes jeg kommunen bør gripe tak i, avslutter hun.
