Lokalhistorikeren Ernst Isaksen ga ut boka i tett samarbeid med Einar H. Giæver, som også er oppdragsgiver på vegne av Giæver-familien på Havnnes.
- Jeg har brukt lang tid på boka om Mor Lyng og hennes samtid. Men da det ble klart at Havnnes skulle få tildelt Olavsrosa, bestemte vi oss for å utgi boka samme dag, sier Isaksen til Framtid i Nord.
- Einar H. Giæver har overtatt hele opplaget av boka, legger han til.
- Et levende kulturminne
Ble enke
Mor Lyng og hennes samtid handler om Ovidia Fredericha Lyng, også kaldt Mor Lyng og madam Lyng, og samtiden hun levde i. Isaksen har valgt å kalle henne for madam Lyng i boka, da det er usikkert om ærestittelen Mor Lyng ble brukt i hennes samtid.
- Boka handler om Mor Lyng og samtiden hun levde i. Da Mor Lyng var 18 år ble hun gift med Johan Hysing. Hysing hadde kjøpt hele godset som den gang omfattet Nord-Troms; Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Kåfjord. Mor Lyng og Hysing flyttet til godseiergården Sør-Rotsund. Da hun var 21 år ble Mor Lyng enke, forteller Isaksen.
Mor Lyng måtte bestyre godset alene. Under høstmarkedet i Skibotn 1790 skjedde det en grusom tragedie på proprietærgården i Sør-Rotsund.
- Kvænguttene Moses Samuelsen og Michel Hansen brøt seg ut av arresten de satt i på gården. De stjal brennevin og mat, men da de skulle skaffe seg klær slo de i hjel to av tjenestejentene, Karen Larsdatter og Aasel Aanetsdatter. Ved et senere fengselsopphold brøt de seg ut igjen i 1791, og drepte to fangevoktere. Da var Mor Lyng heller ikke hjemme, forteller Isaksen til Framtid i Nord.
Ærestittelen
I 1793 giftet Mor Lyng seg med Thomas Andreas Lyng (1887-1793).
- Thomas Andreas Lyng var en fullmektig – en slags jurist, som reiste rundt på tingsamlinger. Mor Lyng og Thomas Andreas Lyng var gift i tjuefire år. Hun fødte tolv barn, men ingen levde lengre enn at de rakk å bli døpt. Hun tok til seg trettito fosterbarn, som er bakgrunnen til at hun har fått ærestittelen Mor Lyng, sier Isaksen.
- I begynnelsen av 1800-tallet flyttet Mor Lyng og hennes mann til Havnnes, der de drev handel og et stort gårdsbruk. Senere ble hun enke igjen, og hun måtte overta driften av handelsstedet, gården og godset. I 1848 døde Mor Lyng, 82 år gammel.
Samtida
Ovidia Fredericha Lyng har ikke etterlatt fotografier eller bilder av seg selv, og heller ingen tekster.
- Mor Lyng har blitt en mystisk person, da vi vet lite om hun, men også fordi hun tok til seg så mange fosterbarn. Fosterbarnene kom fra forskjellige forhold. Barna hadde alltid mistet en eller begge foreldrene og noen var barn av slektninger, sier Isaksen.
Boka tar også for seg samtida Mor Lyng levde i.
- Historien om Mor Lyng er satt i en stor sammenheng. Boka tar også for seg institusjonene som fantes, kommunikasjon, post, rettspleie og hvordan Nord-Troms ble administrert. I tillegg har jeg lagt et arbeid jeg tidligere har publisert, som omhandler de dramatiske hendelsene på Sør-Rotsund gård i 1791 og 1792.
-Ta ansvar for medmennesker
- Kan vi lære noe av Mor Lyng og samtida hun levde i?
-Mor Lyng kan lære oss å ta ansvar for medmennesker som er i vanskeligheter. Samfunnet på den tiden var hardt på mange måter, spesielt for barn. Det hadde vært forferdelig tragisk om ingen tok seg av foreldreløse barn, sier Isaksen.
Isaksen har brukt flere kilder i arbeidet med boka.
- Jeg har først og fremst brukt kilder fra statsarkivet, justisprotokoller, kirkebøker, slektsbøker og skifteprotokoller. I tillegg er det mye av kildene hentet fra skrevne kilder. Det er en nokså lang liste med kildehenvisninger.