Høyt til fjells i mellom Guolasjavri og Moskogaisa gruver, ble en jaktgamme satt opp ved Magerelava en gang på 80 tallet.
Opp gjennom årene har jordgammen vært en fin - og noen ganger også kjærkommen krypinn for jegere og friluftsfolk. Men som det meste annet som ikke vedlikeholdes, så har jordgammen ved Magerelva med årene forfalt.
Nils Samuelsen fra Kåfjorddalen har påtatt seg ansvaret med å gjenbygge jordgammen, og han håper å ha den ferdig i løpet av senhøsten.
– Den blir slik som den var med soveplass til to stykker, vedovn og ellers enkel utrustning til å kunne overnatte, forteller Samuelsen.
Det er KNIK (Kultur- og næring i Indre Kåfjord) som har søkt midler til restaureringen, og de har også fpåtatt seg ansvar med vedlikehold av jordgammen ved Magerelva.
Mange prosjekter
Det at Nils Samuelsen står som ansvarlig for restaureringsarbeidet er for mange Kåfjordinger ikke overraskende. I over 25 år har han vært opptatt av restaureringsprosjekt av falleferdige fortidsminner som har en historisk verdi enten for privatpersoner, institusjoner, foreninger og museum.
– Det har blitt prosjekter rundt om i hele Kåfjord, en del arbeid for Nord-Troms museum og ei tid også i Bardu for Midt Troms museum, forteller han til Framtid i Nord.
Og for Samuelsen er det viktig at objektene blir mest mulig identisk originalen, det enten han bygger opp gamle tre- eller jordgammer, kjerreveier, steingjerder eller andre restaureringsobjekt.
Skardalen som et av 22 utvalgte kulturlandskap er et av mange prosjekter han har stått bak. Allmenninsfjæra i Birtavarre er et annet prosjekt Samuelsen har stått som ansvarlig for.
Etter jaktgammen i Magerelv står også flere nye prosjekter og venter, men det er et spesielt prosjekt han gleder seg å realisere, om prosjektet får finansiering vel og merke.
Drømmer om Ankerlia
Jaktgammen i Magerelva er planlagt som en del av et større restaureringsprosjekt av gruveanlegget ved Ankerlia, og da med den gamle anleggsveien opp Moskogaisa som slynger seg opp fjellsiden.
Den over 100 år gamle veien som på folkemunne kalles sikk-sakk veien, ble under gruvetiden laget av omreisende gruvearbeidere, eller Rallare, og er ifølge Samuelsen et imponerende stykke ingeniørkunst.
– Hele området er fredet, så min plan er å gå i gang med restaureringsarbeidet på samme måte som rallarene arbeidet, altså med slegge, kile og spett, forklarer han.
Går alt som planlagt, kan arbeidet med den svært så besøkte turistveien i Ankerlia starte opp allerede denne høsten.
Samuelsen er også mangeårig leder av Kåfjord fiskarlag, hvor han ved flere anledninger vært klar i fiskernes holdning til mer oppdrettsvirksomhet i Kåfjord og Lyngenfjorden.
