(Foto: Thomas Wahlgren)

Foto: Thomas Wahlgren

Skoleeier må være sitt ansvar bevisst!

Hvordan kan skolen informere foreldre om at deres barn kan ha rett til kvensk eller finskundervisning?

I høst kunne Northern research institute (Norut) presentere rapporten «Kartlegging av frafall fra finsk som andrespråk». Denne ble utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i en negativ elevtallsutvikling i det nevnte faget. De siste ti årene er elevtallet nesten halvert, derfor ønsket Utdanningsdirektoratet et bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå hvorfor en slik utvikling har funnet sted.

Norut kunne blant annet konkludere med noe så oppsiktsvekkende som at mangelfull informasjon om rettigheter og tilbud er en av hovedårsakene til den negative trenden.

Mange årsaker

Opplæringsloven § 2-7 sier at dersom minst tre elever med kvensk eller finsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark krever det, har de rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk. Men, dersom ikke elever og foreldre blir informert om rettigheter og tilbud kan man heller ikke anta at de vet at denne muligheten eksisterer.

Det er sikkert mange årsaker til at informasjonen ikke gis, men det er uansett skoleeier/rektor som er ansvarlig for å informere om disse rettighetene, samt å organisere undervisning. Her må skoleeier være sitt ansvar bevisst!

LES OGSÅ: Et smykke i nord

Gode lærebøker

Hvordan kan så skolen informere foreldre om at deres barn kan ha rett til kvensk eller finskundervisning? Det behøver i alle fall ikke være vanskeligere enn at nødvendig informasjon legges ut både på skolens og kommunens hjemmeside, det kan informeres om på foreldremøter og det kan sendes et eget skriv til det enkelte hjem.

Før om årene har særlig kvenske lærebøker vært en mangelvare og således en utfordring, men nå finnes det gode lærebøker for 1. trinn, 2. trinn, 3.-4. trinn og 5.-6. trinn. Agnes Eriksen fra Porsanger har gjort et uvurderlig stykke arbeid med å utvikle disse læreverkene.

LES OGSÅ: Askeladdens kamp mot trollet

Viktig del av kulturarven

Dersom skolen ikke har mulighet til å gi undervisning med eget undervisningspersonell, skal skoleeier legge til rette for alternativ opplæring (i samråd med foreldre), dette kan være for eksempel fjernundervisning eller intensivundervisning.

Fylkesmannen tildeler forresten årstimer og refusjon av utgifter til opplæring i finsk som andrespråk til kommuner og private skoler på grunnskolens område.

LES OGSÅ: Foreslår samisk og kvensk skilting

Nord-Troms er et område hvor det kvenske språket i svært stor grad har vært eksisterende, men hvor det dessverre er i ferd med å forsvinne helt. Dette er en viktig del av vår kulturarv, derfor håper jeg å se langt flere elever og atskillig større kvensk- og finskklasser Nord-Troms i årene som kommer.

LES OGSÅ: Rekordstor støtte

Mer å lese på Framtid i Nord:


Si din mening: Framtid i Nord ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Leses nå:
Siste nytt

– Stemningen var på topp!

Skjervøykoret og det lokale bandet URO leverer en sjelden levende konsert!

MENINGER:

Om urfolk - innvandringen til Norge etter istida

Odd Handegård spør seg i dette debattinnlegget hva som egentlig skjedde i Norge etter siste istid.

MENINGER:

Hvorfor hevder folk i dag hardnakket å være «helt norske»?

Ragnhild Bergset Elvestad ser behovet for at en Sannhetskommisjon ser på fornorskingen i nord.

Les eAvis

Les papiravisen i digitalt format

Les eAvis