Olmmáivákkebálggis og Áhkkavággebálggis. Manndalsveien og Kjerringdalsveien. Det er der stridens kjerne står. Hva skal veiene i Kåfjord hete. Postmannen, LHL-lederen og privatpersonen Hermund Dalvik sier nei til de samiske skrivemåtene. Årsaken er at han mener de lange navnene, men samisk uttale og skriveform, kan medføre problemer for nødetatene.

I følge Dalvik er problemet når de som trenger hurtig hjelp, må stave seg gjennom 18 bokstaver, derav tre med akutt-tegn. Og på toppen av alt skrives altså ikke dal på samisk på samme vis, hver gang. Kasusstyringa er ulik norsk, noe som gjør at dal kan være både vákke og vágge.

Les flere FiN-ledere her!

I leserinnlegget som Dalvik hadde på trykk i Framtid i Nord, tok han også fram Seitikentäntie som går fra brua over Doronelva til Vikelva. Dette er et av i ale fire finske navn kåfjord-politikerne har sendt ut på høring. Også dette rimelig heftig å skulle stave seg gjennom når sekundene teller.

Dalvik får delvis støtte fra ambulansetjenesten i Kåfjord. Assisterende seksjonsleder i UNN Ambulanse Nord-Troms, Trond Are Pedersen, er glad for at veiene endelig skal få navn, og han frykter ikke for at ikke han og kollegene skal finne fram. Det tror han skal gå greit. Pedersen er mer bekymra for at det på Akuttmottaket forstås hva som blir sagt.

Dette er vektige argumenter, men de er også feil. For når det virkelig haster, da er Severin Steffensensvei på Skjervøy eller Baskabutskogen i Nordreisa like så kronglete. Og  så er det AMKs plikt å studere de navnene kommunene velger og sørge for å vite hvor de er og en noenlunde uttale. Om ikke er de uansett ikke i stand til å gjennomføre sin tjeneste.

Troms er full av veinavn og steder med vanskelig uttale. Eller annen uttale enn det som er skrevet ned. I Skjervøy har man eksempelvis Kobbepollen, som på folkemunne uttales Kappollen. Dersom noen ringer inn en trafikkulykke derfra, kunne AMK fått problemer om de da ikke kjente til dette. Det formoder vi altså at AMK gjør. Vi kan velge å krisemaksimere - eller vi kan velge å stole på at våre nødhjelpere faktisk bistår i våre kulturelle differanser.

Nord-Troms er i en trespråklig region, med kvensk/finske og samisk i tillegg til det norske. Å si nei til samiske veinavn fordi uttalen er fremmed og utfordrende, og skrivemåten annerledes, kan virke forståelig i første nu, men på sikt er det kun en måte å opprettholde fornorskningen på.