Hvis en skal tro på politikere og diverse utspill i media, er norsk skole i krise. Bakgrunnen for disse uttalelsene skal være at Norge scorer bare litt over snittet i undersøkelser i fagene lesing, matematikk og engelsk. Testene er gjort enkle og oversiktlige (les gjerne snevre) for at de skal være lette å måle.

Mange politikere synes å mene at løsningen på krisen er å heve det faglige nivået til lærerne i norsk, matematikk og engelsk. Lærere skal etterutdannes, og fra nå av skal det kreves mastergrad av alle nyutdannede lærere. Faglig spissing blir vektlagt på bekostning av generelt overblikk og andre evner.

Norge blir stadig kåret til å være et av verdens beste land å bo i. Undersøkelser viser at norske voksne er blant topp fire i verden når det gjelder lesing, regning og problemløsing med IKT (Gode resultater for voksne i PIAAC, 2013).Dette er underlig sett i lys av at vi har en skole som er i «krise». Testene som legges til grunn for krisebudskapet, har pågått siden 2001. Mange som har tatt kunnskapstestene på skolen, er nå voksne.

Uheldige konsekvenser

Vi ser noen uheldige konsekvenser av konkurransekulturen som har utviklet seg på grunn av den store vektleggingen av PISA, PIRLS, TIMMS og Nasjonale prøver. Vi ser at det utvikles A-, B- og C-kommuner og A-, B- og C-skoler basert på resultatene i testene. Det er eksempler på at eiendomsmeklere bruker resultatene til å selge boliger i nærheten av skoler som gjør det bra.

I ytterste konsekvens kan dette føre til at de rike blir boende rundt de «beste» skolene, og de med lite penger, rundt de «dårlige». Det er gjort forsøk på å innføre lønnstillegg til gode lærere, eller lærere som underviser klasser som gjør det bra på tester. Dette praktiseres heldigvis bare i svært få kommuner. Hva om lærere begynte å konkurrere om å få de beste elevene i sin klasse fordi de så muligheten for lønnsøkning?

Ser ut til å bli glemt

De samme politikerne som bestemmer at kunnskapstestene i skolen er viktige, gir skolen retningslinjer. Gjennom Kunnskapsløftet har lærere en rettesnor for hva som skal vektlegges i undervisningen. Alle fag er listet opp med kompetanse og ferdighetsmål. I tillegg ligger en generell del med overordna målsetting for utdanningen, som ser ut til å bli glemt når en skal måle suksess. Her står det blant annet: «… opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse».

Denne delen vektlegger at vi skal oppfostre mennesker som er meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende og miljøbevisste. Kunnskapsløftet oppsummerer dette med at vi skal oppfostre integrerte mennesker. Dette stemmer dårlig med fagjaget de stadig presser igjennom. Hvis målet er gode resultater på tester, er det enklest å drille mekanisk kunnskap. Det er mer tidkrevende å skape dybdeforståelse, kritisk tenkning, dyrke fram en trang til ny viten og evne til å erverve ny kunnskap gjennom hele livet, slik Kunnskapsløftet sier vi skal.

Hva består krisen av?

Svært få nyutdannede lærere etterspør mer kompetanse i faget de skal undervise i. De etterspør i større grad kunnskap om hvordan de skal tilpasse undervisningen til elever med forskjellige forutsetninger. I lærerutdanningen gis det lite opplæring i hvordan en kan tilrettelegge for elever med spesielle utfordringer, som for eksempel ADHD og dysleksi, eller hvordan «kriser» i livet påvirker elevene og elevenes læring og hva læreren kan gjøre med det.

Hva består så denne krisen i norsk skole i? Etter vårt syn ligger ikke krisen i manglende fagkunnskap hos den enkelte lærer. Den ligger mer i at de som bestemmer over skolen, ikke forstår hva som skal til for å utdanne gode lærere og hvordan vi skal få en god skole.

Må ha tid

De later heller ikke til å være veldig interesserte i å høre på dem som vet det. Videre er det krise at vi kommer til å ha for få lærere om få år, at stadig flere elever dyttes inn i klasserom som ikke er dimensjonert riktig i forhold til klassestørrelsen, at lærere har knapp tid til å legge opp undervisning som er tilpasset alle som er i klasserommet, at det stadig kuttes i ressursene til de som skal støtte med ekspertise der lærerne kommer til kort, at mange lærere velger andre yrker der de har bedre betaling og bedre tid til å utføre oppdraget de er pålagt av arbeidsgiveren sin.

De som jobber i skolen, må også ha tid, ressurser og kunnskap om hele mennesket. I tillegg må de ha lønns- og arbeidsforhold som gjør det attraktivt å være lærer.

Ikke bare utdanning

Selvfølgelig ser vi viktigheten av faglig fokus i skolen. Faglig utvikling i en klasse vokser likevel ikke proporsjonalt med lærerens fagkunnskap. Undervisning er så mye mer enn å øse av egen kunnskap. Etter vår mening er direktivene i den generelle delen av Kunnskapsløftet viktigere enn resultatet av stikkprøver av kunnskapsnivået innen tre enkeltfag. Vi vil ha fokus på hele mennesket. I en tidligere læreplan var det fokus på at elever skulle opplæres til å bli «gagns menneske».

Det handler med andre ord ikke bare om utdanning, men vel så mye om danning. Trygghet og tillit til at læreren ser hele barnet, krever en tilstedeværende og inkluderende lærer. Ensidig fokus på å bedre læreres fagkunnskap er ikke veien å gå. Særlig de yngste barna trenger tett kontakt med en signifikant voksen for å bygge relasjoner som gir den tryggheten som legger grunnlaget for god læring og mestring i alle livets sammenhenger og veivalg.

Listen er lang

Konsekvensen av Stortingets kompetansereform og avskiltingsvedtak blir en skole med faglærere fra 1. – 13. klasse. Elevene vil måtte forholde seg til ulike voksne i alle timer i alle fag. Allmennlæreren og kontaktlæreren blir borte, hen som ser hele deg store deler av skoledagen, hen som trøster og legger til rette, hen du kan gå til med små og store problemer, hen som tar tak i mobbing, hen som har jevnlig kontakt med heimen, hen som viser omsorg…..listen er lang! Er dette en utvikling skole-Norge er tjent med??

Etter det nye vedtaket i Stortinget er det nå vel 30000 lærere med lang utdanning og undervisningserfaring som ikke lenger er kvalifisert for å drive kjernefagundervisning etter at de nye kvalifikasjonskravene ble innført. Stortinget har tilbakekalt autorisasjonen, og flere med 30 års undervisningspraksis eller mer er avskilta med et pennestrøk. Riktig nok mister de ikke jobben, men dersom de søker ny jobb, stiller de bak nyutdannede med noen få studiepoeng mer i enkeltfag.

Fra egen lomme?

Vi har også fått fortalt at noen av disse blir møtt med argumentasjon om at siden de neppe står i jobb (er pensjonert) i 2025, stiller de bakerst i køen når hjemler for videreutdanning deles ut! Du kan altså ikke kunne flytte og bytte arbeidsplass hvis du er i denne kategorien? Kompetanse for kvalitet er en videreutdanningsstrategi. Vi stiller oss måpende undrende til at disse avskilta lærerne skal måtte bidra med 25% for å re-studere, de har jo allerede en utdannelse!

Hva ville skjedd om leger fikk påbud om å spesialisere seg, at de ikke kunne fungere som allmennleger, men måtte jobbe bare innenfor sitt spesialfagfelt og at de måtte finansiere denne spesialiseringen for stor del av egen lomme? Hva om sykepleiere utdannet før 2014 ble fratatt sin autorisasjon og fikk beskjed om at de hadde ti år på seg til selv å finansiere ett, to eller tre års ekstra studier for å få den tilbake? Hva om det ble forlangt at alle ingeniører måtte ha en master i brukonstruksjon for å jobbe på oljeplattform eller bygge hus!

Må ta grep

Det er ikke slik at du er ferdig utlært sjåfør når du har bestått førerprøven på bil. Du er kvalifisert til å fortsette å øve på egenhånd og i samspill med andre trafikanter. Slik er det med utdanning også. Du lærer gjennom å praktisere faget ditt i samspill med andre aktører.

Lærere er ikke noe unntak. Vi lærer hver eneste dag. Vi lærer i samarbeid med andre lærere, støtteapparat som blir satt inn ved spesielle behov, gjennom formell og uformell kursing/utdanning og ikke minst av å undervise elever.

Utdanningsforbundet Lyngen ber sentral- og fylkesledd, kommunen og lokalpolitikere om å ta grep for sikre at vi ikke kjører norsk skole i grøfta med denne avskiltinga av en godt kvalifisert yrkesgruppe!

Videre ber vi om at Utdanningsforbundet krever at sentrale myndigheter tar ansvar for sitt vedtak og betaler videreutdanningen for alle som nå er avskilta fullt ut! Før så skjer, må ansiennitet veie tyngst i tilsettingsprosesser.