«Vi står han av». Opplevelsen av uvær på fiskefeltet kan overføres til mange situasjoner. Det å være inne i en fireårsperiode med en regjering som har sitt tyngdepunkt til høyre for Høyre gir en slik følelse: Kommer vi oss gjennom dette uten irreversible endringer av Norge slik vi kjenner det? Står vi han av? Eierskapet til naturressursene, og forvaltningen av disse, står helt sentralt i så måte.

Vi eier sammen

Kloke samfunnsbyggere har ikke bare sikret at allmennheten har tilgang til skog og fjell, men også at vi eier de viktigste naturressursene sammen. Vi skal alle høste verdiene av fisken, skogen, vannkraften, oljen og gassen. Dette er en rød tråd i fortellingen om Norge.

Nå setter regjeringen dette i spill med det ene framstøtet etter det andre. Regjeringen ville privatisere Statskog og møtte et folkeopprør ledet an av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Overfor Statkraft jobbes det med oppsplitting og åpning for utenlandsk oppkjøp. Men også i den viktige fiskeripolitikken prøver man seg.

Fiskeripolitikkens grunnlover

I Sjømatindustrimeldingen, som nylig ble debattert i Stortinget, ønsket regjeringen  å svekke de to grunnlovene i norsk fiskeripolitikk; deltakerloven og fiskesalgslagsloven. Den ville uthule lovverket som gjør at vi sikrer nasjonalt eierskap og aktive fiskere.

Regjeringen gikk ikke så langt som regjeringsplattformen skulle tilsi, men tar heller ikke avstand fra formuleringene der. Det skaper fortsatt usikkerhet. Sammen med stortingsflertallet fikk Arbeiderpartiet satt en stopper for framstøtet, men det er ikke over.

Leveringspliktene

Industrien fikk i sin tid eie båt og kvoter mot å levere råstoff til foredling på land. Likevel mangler landindustrien råstoff til riktig kvalitet. Nå skal en kommisjon vurdere leveringspliktene - alle tre – og se dem i sammenheng. Stortingsflertallet fikk sikret at intensjonen med pliktene – å bidra til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene – ble del av kommisjonens mandat.

Og det den foreslår skal på nytt opp i Stortinget. Ved at regjeringens «stykkevis og delt»-strategi ble stoppet, bidro man også til at utvalget som jobber med strukturpolitikken får sett alt under ett før det konkluderer til høsten. I tillegg påla man regjeringen å sannsynliggjøre at friere redskapsvalg/båtutforming ikke går ut over den minste flåten.

Kvotebonus for helårsavtale

Flere arbeidsplasser langs kysten krever mer bearbeiding, og da må landindustrien sikres råstoff. Arbeiderpartiet fikk dessverre ikke flertall for en modell der helårsavtaler mellom flåte og industri utløser kvotebonus. Det hadde også gitt jevnere levering til markedet.

Vi håper dette kommer med når det skal lages en egen i strategi for helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien, noe det heldigvis ble flertall for. I en stortingsmelding som ellers var fattig på konkrete tiltak, fikk Arbeiderpartiet og flertallet inn flere andre tiltak for økt lønnsomhet i sjømatindustrien: Egne strategier også for bruk av restråstoff/biprodukt og for rekruttering, insentivordning for ilandføring av hele fisken, kvotefleksibilitet i fiskeriene, intensivert markedsarbeid og styrket bestands- og ressursforskning.

Med kysten, ikke mot

Arbeiderpartiet vil ha økt lønnsomhet i norsk fiskerinæring og prøve ut nye ordninger, men vi gir ikke opp fundamentet som ligger i at vi eier og forvalter fiskeressursene sammen. Vi vil styrke denne næringen sammen med folk langs kysten, ikke mot dem. Nye framstøt for å rokke ved det grunnleggende, vil møte motstand fra oss.

Skal man gjøre Norge bedre, må man først forstå fundamentet for det som fungerer. Det er her regjeringen for ofte svikter. Den avslører manglende innsikt i hvorfor Norge tross alt har lyktes med så mye, og blitt et så godt land å bo.

Derfor er det så viktig å ikke sove i timen i den perioden vi nå er inne i. Og derfor er det vi håper å kunne si etter valget neste høst: Vi sto han av. Fisken og de andre naturressursene tilhører fortsatt folket i fellesskap.