Verdien av kvenske kulturminner i dag

Kvenske kulturminner må få et sterkere vern i loven. Alta kommune og Finnmark Fylkeskommune må kartlegge og ta vare på kvenske kulturminner i det planlagte industriområdet på Skillemoen i Alta.

MENINGER: Kvenske kulturminner må få et sterkere vern i loven, mener Hilja Huru og Trygg Jakola i Ruijan Kveeniliitto - Norske Kveners Forbund. Foto: Pål Vegard Eriksen

meninger

Altas og Finnmarks tidligste industrihistorie er full av kvener. Kvener som utvant kobber. Kvener som fisket. Kvener som bygget båter. Og kvener som benyttet de frodige furuskogene og brant tjære de solgte for å bygge opp samfunnets rikdom.

Dagens Alta er i utvikling og ny industri bygges opp. Et større industriområde skal bygges på Skillemoen, der også Statnett nå gjør klart for å bygge en ny trafostasjon, og hvor det ligger noen svært gamle kvenske kulturminner. Dette er minner fra Altas og Finnmarks tidligste industri.

Det siste året har spesielt en tjæremile vært i fokus. Den er datert til å være minst 300-400 år gammel og vil havne under Statnetts nye trafostasjon. Kvenene i Alta har gjort det de kan for å få bevart denne svært gamle tjæremila. Men kvenene har nettopp fått rapport om at nå er det over, Statnett har kommet så langt i anleggsprosessen at nå har de ødelagt tjæremila vi har kjempet for.

Det har vært en lang saksgang som ble forkludret av at kvenske organisasjoner ikke ble varslet tidlig i prosessen og ikke fikk gitt innspill til riktig tid. Innspill, klager, klager på klager, brev til statsråden og klage til FNs høykommissær for menneskerettigheter om på brudd på kvenenes kulturelle rettigheter har ikke ført frem.

Nå vil Alta kommune følge etter Statnett. I planleggingen av det nye industriområdet på Skillemoen veier hensynet til mest mulig areal til industriformål tyngre enn hensynet til kulturminner. Saken fremhever kjernen av problemet med et altfor svakt vern av kvenske kulturminner. For kvenske kulturminner setter kulturminneloven et urimelig krav om at de må være fra 1537 eller tidligere for å oppnå automatisk vern. Ettersom det ikke er trolig at det er automatisk fredede kulturminner i området vil Alta kommune ikke gjøre ytterligere undersøkelser. Kommunen vil før anleggsmaskinene sendes inn kun datere og grave ut et allerede kjent kvensk kulturminne, nok en tjæremile - selv om utredningen fra konsulentfirmaet Sweco sier det trolig er flere kvenske kulturminner i området. Kommunen viser klart mangel på forståelse for verdien til kvenske kulturminner, men formelt sett har kommunen ikke gjort noe galt og har fulgt boka. Da ser man bort fra det å glemme og varsle kvenske organisasjoner, som ikke er akseptabelt.

Bit for bit går den kvenske kulturarven tapt. For oss kvener har det vært en helt egen opplevelse å besøke den gamle tjæremila Statnett nå har destruert. Å se det sirlig lagte laget med never i bunnen av mila, bevart gjennom århundrene. Å se det gamle kvenske håndverket og ikke minst det å vite at for kanskje 400 år siden var det noen av vårt folk som med nøyaktighet og eldgammel kvensk tradisjonskunnskap bygget opp dette.

To saker i samme lille område. Forskjellig saksgang. Likt utfall. I den ene saken (Statnett) fikk vi ikke gitt innspill i tide. I den andre saken (Alta kommune) ga vi innenfor fristene tydelige innspill om å ta hensyn til kvenske kulturminner. Resultatet er det samme - de kvenske kulturminnene er frigitt til destruksjon av Finnmark Fylkeskommune. Det gamle kvenske ordtaket synes å passe: Ei se kannatte - det nytter ikke.

I sin kommentar til innspillene til områdeplanen henviser Alta kommune til at de kvenske kulturminnene «har lite/middels verdi, konsekvensene vurderes til middels negativ.» Når selv en kvensk kommune som Alta kommune ikke ser verdien i kvenske kulturminner, vil andre gjøre det?

Vi krever at Alta kommune følger Swecos anbefaling om «at kommunen og fylkeskommunen samarbeider om å registrere kulturminner i planområdet på Skillemoen da de er en viktig del av kvensk og lokal kulturhistorie», samt velger å ta vare på noen utvalgte kvenske kulturminner.

Parallelt med sakene i Alta har et annet verneverdig kvensk kulturminne fått medias fokus. I Repokoski i Porsanger står det som kanskje kan være det eldste gjenværende kvenske bygningen i Finnmark, fra senest 1772. Eierne har i flere år forsøkt å få midler til nødvendig bygningsvern fra Kulturminnefondet som er bevilgende instans for verneverdige bygg. Saksgangen har blitt preget av feiltolkinger rundt byggets etniske opprinnelse, dvs i hvor stor grad bygget er samisk og i hvor stor grad det er kvensk. Dette gir ulik grad av beskyttelse, enten automatisk fredet som samisk eller verneverdig om det er et kvensk kulturminne.

Alle disse sakene viser svakhetene i vernet av kvenske kulturminner og hvordan de til stadighet blir overlatt til å ødelegges enten av utbyggere eller av naturkreftene. Det finnes kun en løsning på dette tilbakevendende problemet: Kvenske kulturminner må få økt vern gjennom lovverket! Nyt!