For få dager siden offentliggjorde en rekke kraftselskaper et opprop der de skriver at Statnett ”farer med tomt prat”. Dette er sterke ord. Jeg har stor respekt for den bekymringen som ligger bak kritikken. Likevel mener jeg at kritikerne tar feil.
Begrunnelsen for dette er todelt: Hva vi gjør – og hva vi planlegger å gjøre
For det første, vi investerer allerede enorme beløp i Nord-Norge for å bedre strømforsyningen. Forsyningen i nord er i dag tidvis anstrengt. Det bildet har avtegnet seg over tid, og vi har derfor jobbet systematisk med å øke forsyningssikkerheten i landsdelen.
Nylig ble den 50 kilometer lange strekningen med 420 kV ledning fra Ofoten til Kvandal satt i drift. Dette er første del av ny 420 kV kraftledning fra Ofoten til Balsfjord. Det bedrer forsyningen i Finnmark allerede kommende vinter, med økt overføringskapasitet nordover. Neste år vil resterende del av kraftledningen fra Ofoten til Balsfjord settes i drift, da vil vi ha to 420 kV kraftledninger inn til Troms, og forsyningssikkerheten bedres betydelig. Samtidig er vi i gang med å bygge videre nordover fra Balsfjord og inn til Finnmark. Og vi skal til Skaidi. Slik vi har sagt.
Hele strekningen fra Ofoten og opp til Skaidi utgjør 450 km. Når det er ferdigstilt, vil prosjektet ha kostet 7,2-9,7 milliarder kroner. På strekningen fra Balsfjord til Skaidi vil vi benytte nye byggeteknikker for å kunne bygge på vinteren. Da berøres reindriften mindre, miljøbelastningene reduseres og prosjektet går raskere. Prosjektet vil gi verdiskaping mens det pågår, og grunnlag for ny vekst når det står ferdig. Dette er en stor satsning.
Listen over Statnetts investeringer i nord er lang: Ny transformatorstasjon i Lakselv; utvidet Varangerbotn transformatorstasjon; ny reaktor i Adamselv; SVC-anlegg i Hammerfest; ny 132 kV ledning fra Varangerbotn til Skogfoss.
I sum har vi de siste årene gjennomført og igangsatt investeringer for over 12 milliarder i nord.
Men det er mer: Det vi planlegger å gjøre
Petroleumsnæringen trekker nordover, flere funn er gjort og det pågår leteaktivitet i Barentshavet. For å kunne møte behov knyttet til eventuelle funn, har vi gjennomført en større analyse sammen med regionale myndigheter, nettselskaper og næringsaktører med planer for nord, for å se hva som kan komme etter at vi har bygget til Skaidi, hvor det kan komme og hva det vil kreve av nye nettiltak.
Med dette har vi skaffet oss et godt grunnlag for å fatte beslutninger om nye tiltak når nye behov kommer – enten det er i øst eller vest. Vi vet hvilke tiltak vi må investere i, vi kjenner vår egen og aktørenes ledetid (tiden det tar fra et prosjekt planlegges til det står ferdig), og vi kan raskt starte opp. Med de gjennomførte analysene, har vi også lagt det beste grunnlag for fremtidige konsesjonsprosesser, siden analysene har gitt oss svar som vi ellers måtte ha brukt tid på å finne.
Analysen har bekreftet hva som er suksessfaktor nummer 1 for å sikre kraft til næringsutvikling i Øst- og Vest-Finnmark: God koordinering mellom aktørene. Egentlig er sammenhengen enkel: Jo tidligere Statnett vet hvilke behov som faktisk kommer – hvor mye, hvor og når – dess raskere vil vi kunne ha nett på plass. Når slike prosesser drar ut, henger det ofte sammen med at behovet er usikkert. Og uten at behovet er tilstrekkelig avklart, vil det være en tung tørn både å ”regne hjem” et nettprosjekt, og for myndighetene å gi konsesjon.
I andre deler av landet har vi inngått avtaler med industri og vindkraftaktører, hvor de viser svart på hvitt at de er villig til å forplikte seg, og at strømbehovet derfor er reelt. Slike avtaler vil vi behøve også i nord, og forut for slike avtaler trenger vi tett og god dialog, slik at vi ikke taper tid når behovet et et faktum. Petroleumsnæring; industraktører; lokale kraftselskaper – alle parter, ikke bare Statnett, vil tjene på en kontinuerlig og åpenhjertig dialog. Vi ønsker å gjøre vårt.
Om store kraftbehov skulle komme i øst først, kan det være hensiktsmessig å styrke forsyningen fra finsk side. For å berede grunnen for dette har vi nylig undertegnet en intensjonsavtale med Fingrid, vårt søsterselskap i Finland. Sammen vil vi se på om det er hensiktsmessig å oppgradere kraftledningen mellom våre to land.
Vi har over mange år jobbet hardt for å forbedre standarden på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i våre prosjekter – og vi har sett gode resultater av arbeidet. Likevel opplevde vi våren 2016 to dødsulykker på våre utbyggingsprosjekter – samtidig som undersøkelser avdekket mange avvik på HMS ute på byggeplassene. Dette gjør at vi strammer grepet på HMS. Vi har vedtatt en omfattende HMS-handlingsplan, og vi vil iverksette flere nye tiltak, deriblant tettere kontroll og tydeligere kontraktskrav. Vi har også vedtatt å gå kritisk gjennom alle prosjektene våre fra Agder til Finnmark for å se hvor det finnes muligheter til å justere omfang og tempo for å ”ta ned” HMS-risiko. Og vi har allerede tatt grep: Vi drar ned re-investeringer landet rundt. Og vi vedtok å gå skrittvis frem fra Balsfjord til Skaidi. Vi starter på ledningen fra Balsfjord til Reisadalen nå i høst, og videre fra Reisadalen til Skillemoen neste år. På samme måten skal vi i vår nye, landsdekkende nettutviklingsplan – som er under utarbeidelse – veie og vurdere hvert eneste prosjekt med tanke på å redusere HMS-risiko i den totale investeringsporteføljen.
Samtidig som vi vedtok trinnvis utbygging nordover fra Balsfjord, bestemte vi oss for å vente med å vedta oppstart for den siste biten fra Alta til Skaidi. Dette blir vi nå kritisert for. Til det vil jeg si følgende: Vi har konsesjon helt til Skaidi. Vi har besluttet å bygge en ny stasjon ved Skaidi. Vi mener fortsatt at ledningen er nødvendig. Nye prognoser viser at økt forbruk som var ventet å slå inn første halvdel av 2020-tallet, ser ut til å komme noe senere. Det betyr at vi har bedre tid. I en situasjon hvor vår totale portefølje er presset, velger vi å utnytte den muligheten. Men: Når planer for økt forbruk, eller den generelle forsyningssituasjonen, tilsier det, vil vi ta stilling til denne delstrekningen på nytt – senest 1-2 år frem i tid. Vi skal til Skaidi – og vi skal komme tidsnok frem.
Statnett er en stor bedrift i nord
Det er nå over 90 ansatte tilknyttet våre kontorer i Alta, og nylig valgte Statnett å utvide ansvarsområdet for vår nordlige regionsentral, som heretter skal våke over sentralnettet fra Kirkenes i øst til Sognefjorden i sør. Regionkontoret i Alta er nylig utvidet for å gi plass til den økte aktiviteten.
Statnetts oppdrag er å sikre stabil strømtilgang over hele landet – til beste for samfunnsutvikling og verdiskaping. Det er derfor vi er her – for å sikre at strømmen kommer frem. Det jobber vi for, og det måles vi på.
Nå stilles det spørsmål ved planene våre: de sies å være usikre. Kritikk tåler vi. Og vi tror at en frisk debatt bare er sunt. Men samtidig med at debatten pågår, jobber vi i Statnett 24/7 for at alle – både i nord og sør – skal få strøm. Dét er i hvert fall sikkert.