Ser i FiN at ordføreren er kritisert for sitt engasjement i saken med å gi bort fjelltoppen HALTI  til Finland i jubileumsgave og at hans jobb er å iverksette de vedtak som et enstemmig formannskap har pålagt ham i sakens anledning.

Da han ikke er i en slik juridisk posisjon at han kan gi bort noe landområde til en nabostat  er det kun en ting å gjøre-sende saken statsminister Solberg som antakelig finner en løsning på dette selv om det er mange skjær i sjøen.

Flytter seg ikke

Ordføreren har en løsning på problemet med grensejustering slik at man kommer seg unna grunnlovsendringer. Grensejusteringer foregår fra tid til annen mellom de stater som har en elv som grense da jo elven over tid kan ta et annet løp. Ett  fjell  flytter ikke på seg.

Det ovenfornevnte kan kanskje for leserne oppfattes som om at jeg er imot å gi bort fjelltoppen.Det har jeg ikke. Det jeg har imot at en ordfører skal få så mye publisitet grunnet en tullesak som han ikke har herredømme over.

Skjemmer ingen

I min alder skal man ikke alltid stole på hukommelsen men jeg mener å ha lest i FiN at Leiros skulle reise til Oslo for et uformelt møte med Solberg i sakens anledning-hva skulle det tjene til unntatt kommunale utgifter.

Siden Leiros er så interessert i fjelltopper kan man se på fjelltoppen Birtavarre som også er vårt poststed i indre Kåfjord.Da må man tilbake til historien og se på hva som skjedde. Kopperverket var etablert med den aktivitet som fulgtes derav krevdes en postadresse. Så i 1901 vedtok man at postadressen skulle være Birtavarre.

Navnet skjemmer ingen heter det - det er bare det at den fjelltoppen ligger i Nordreisa kommune. Vi i indre Kåfjord må vel være de eneste i dette land som har et poststed som er oppkalt etter et fjell i en annen kommune. Så  kan man spørre seg sjøl og andre: Hvilken identitetsfølelse gir dette?

Så til Leiros: Kan det være en tanke å ta en tur til Storslett for å få denne fjelltoppen til Kåfjord?

Identifisering

Tilbake til Kåfjordsamfunnet. Da må jeg referere til tidligere landbrukssjef i Kåfjord  som ønsket å utnytte et vattenfall på sin egen eiendom til kraftproduksjon.

Det endte med at han sa at han var en husmann  og leilending på sin egen eiendom, Hvis vi ser videre utover, blant annet bygging av kraftlinja nordover så ble kåfjordalingene fullstendig overkjørt.

Ser man videre på valg av veinavn så er det slik at man har vanskelig med å tro det man leser. Loven sier vel det at det skal være navn man kan identifisere seg med - få en idetitetsfølelse til den bygda/grenda du er vokst opp i. For mitt vedkommende har jeg fått veinavnet Kåfjordbotn på samisk.