I framskrittets navn, og til glede for mange av oss, mer eller mindre arbeidskye, har industrien satt mange mekaniske jobber bort til roboter. Roboter er ofte mer effektive enn mennesker. De lar seg ikke distrahere av krangelaktige kollegaer, sult, bakfylla, vansker på hjemmebane, røykhoste eller andre forhold som kan få oss mennesker til å miste konsentrasjonen. En robot sprayer kanskje stolben 40 cm nedenfra og opp straks stolbenet passerer robotens sensor. Kommer ei ku spaserende forbi robotens «øye» blir den på likeens spraylakkert 40 cm nedenfra og opp.

Også menneskelig kontakt er etter hvert satt bort til roboter, - ikke minst innen pleiesektoren. I Japan, der mangelen på helsepersonell er stort, bringer de ut mat, triller de gamle, gir klemmer og henter utstyr. De kan også styres av stemme og ord. Det siste har til og med noen av oss her på berget fått erfare når vi er blitt oppringt av en ustoppelig robot med ferdig programmert tale for å gjøre en gallupundersøkelse av et eller annet slag. Uansett hva vi svarer går roboten gjennom programmet sitt. Våre forsøk på å få den i samtale er helt bortkastet. Når hele seansen er ferdig takker den for seg mer høflig enn noen norsk pensjonist.

At byråkratiske funksjoner er erstattet av roboter er nokså ukjent, ja, til og med benektes av enkelte. Men når vi leser i aviser og hører hvordan noen samfunnsoppgaver utføres, skjønner vi at roboter også er tatt i bruk innen offentlig forvaltning. Eksemplene under viser hva som hender når staten lar roboter overta forvaltningen. Dere som leser dette kjenner sikkert til enda flere eksempler der statens roboter høvler fram med sine paragrafer og påklistrede smil ispedd høflighetsfraser fra øverste hylle i ordlista.

Her følger noen av mine opptegnelser som uomtvistelig beviser robotenes innmarsj på mange nivå av Norges forvaltning:

1. I Sogn og Fjordane fylke kom Mattilsynets robot på besøk til en barneskole for å sjekke kvaliteten på skolekjøkkenet. Der kokte ungene kjøttsuppe av lokalt kjøtt som de hadde fått etter å ha deltatt i prosjektet, - «fra jord til bord» på en lokal gård. Da Mattilsynets sjefsrobot hørte at kjøttet var gitt til skolen uten å gå gjennom ordinært salgsapparat med momsregistrering, kjøttkontroll og offentlig rapportering, scannet roboten raskt regelverket og konkluderte med ulovlig omsetning av kjøtt. Med takk for god kjøttsuppe og hyggelig samvær blei kjøttsuppa tømt i kloakken og resten av kjøttet beslaglagt for destruksjon. Roboten ønsket de unge elevene en fortsatt hyggelig og god dag før de forlot en måpende flokk elever og lærere. Robotens programmering ga ingen rom for skjønn eller vurdering. Det var som med kubeinet innledningsvis i denne artikkelen, - robotens oppgaver utføres helt nøyaktig etter programmeringen.

2. Noen måneder etter stakk en stor okse av ved innlasting på dyretransport. Da den ikke lot seg fange, blei den skutt og slaktet på stedet. Mattilsynets robot fant ut at dyret var friskt og kjøttet av beste kvalitet. Hele skrotten måtte derfor destrueres. Robotens programmering inneholdt regelverket om at kun syke dyr kan slaktes hjemme, - såkalt nødslakt. Programmeringen hadde ikke tatt høyde for at friske dyr kunne stikke av eller av annen grunn måtte skytes, for eksempel dersom de var til fare for menneskers liv og helse. Programmeringen gav heller ingen hjemmel for at bonden kunne få overta kjøttet. 600 kg oksekjøtt av beste kvalitet gikk derfor til destruksjon. Også dette skjedde i Sogn og Fjordane. (samme roboten?)

3. I Troms fylke er sannsynligvis også roboter tilsatt innen byråkratiet. På Havnnes og i Uløybukt blei det nylig bygd nye fergeleier. Regelverket sier at alle fergeleier skal ha eget busstopp og vannpost. Lokalbefolkningen påpekte at det verken var busser på Havnnes eller i Uløybukt, ja, knapt vei, og at det heller ikke var planer om å føre fram vann til fergeleiene. De ønsket i stedet at pengene blei omdisponert til å bygge toaletter å betjene de mange turistene som besøker Uløya, - sommer som vinter. Robotens programmering gav ikke rom for en slik endring. I stedet for toaletter kom et stort arbeidslag som støypte og satte opp et flott busskur ved hvert av fergeleiene. Deretter kom to autoriserte rørleggere og monterte ei flott vannkran ved de samme fergeleiene. Nå kan besøkende kanskje gjøre sitt fornødne i busskurene, men de kan ikke vaske fingrene eller drikke vann fra krana da rørleggerautorisasjonen ikke hjalp på mangelen av vannledning til fergeleiet.

4. Selv Innen politikken ser vi at bruken av roboter brer om seg. Mange roboter har til og med navn, men vi skjønner jo at de er roboter når de sier det samme uansett hva det snakkes om. En robot med navn, Sanner, sier eksempelvis «robuste kommuner» og «kommunene må slå seg sammen» uansett hva som er tema eller hva det spørres om.

5. Når departementene skal gjennomføre såkalte utredninger tilkalles «ekspertroboter». De er alle programmert til å si «sentralisering» og «større enheter». For at folk ikke skal skjønne at det er roboter, har de fått forskjellig navn og utseende. Men roboter er dyre og det kan kanskje bli feil på programmeringen, så det brukes foreløpig bare noen få som tilkalles straks man har behov for en ny utredning. Da hentes inn velprøvde roboter der departementet er trygg på at programmering fungerer etter ønske. En av robotene som er mye brukt går under navnet Rattsø (pussig navn forresten. Kanskje navnet kommer av at roboten kan rattes?). Denne roboten sier alltid akkurat det samme som Sanner-roboten.

6. Nå møter vi roboter nesten over alt og i de merkeligste funksjoner. Lokalt har Kvænangen kommunestyre eksempelvis fått 7 roboter. De er programmert til å gjøre koordinerte armbevegelser med ordføreren. Når han løfter armen gjør de akkurat det samme og når han legger den ned gjør de det også. Ellers sitter de bare helt rolig og sier ikke et ord.

Jeg har lest at det forskes mye på å få mer avanserte roboter. – roboter som både kan prate og tilpasse handlingen etter situasjonen, samt endre handling gjennom erfaring. Det skal bli riktig spennende å være innbygger i et samfunn der vi får på plass mer funksjonelle roboter enn dagens. Roboter som kan gi gode, brukertilpassa samfunnstjenester, lytte og, - som det også hevdes, - til og med skal kunne vise empati og evne til selvstendig tenkning. Dette i motsetning til dagens litt mer primitive roboter.