Kampen for å produsere trygg mat pågår hver dag, på hver eneste gård. Når regjeringen i sitt forslag til ny jordbruksmelding foreslår å svekke bondens innflytelse over maten vi plukker i butikkhylla, vil det true Norges posisjon som verdensledende på trygg mat.

Det norske landbruket har noen unike kvaliteter i global sammenheng. Samarbeidet mellom selvstendige bønder, bondens samvirkebedrifter og politikerne har skapt et jordbruk preget av lite antibiotika og plantevernmidler, god dyre- og plantehelse i en åpen produksjon med lavt klimaavtrykk. Resultatet er at Norge er verdensledende på trygg mat.

Regjeringen har i sitt forslag til jordbruksmelding glemt å forsterke virkemidlene som vi vet fungerer. De har glemt suksesshistorien om og fortrinnene ved norsk jordbruk. Meldingen foreslår en systematisk svekkelse av bondens innflytelse i verdikjeden for mat. Det vil gå utover forbrukeren, matindustrien og bonden. Det er ingen grunn til å gi dagligvarekjedene mer kjedemakt over norsk matproduksjon, slik regjeringen legger opp til.

Stortinget, med Venstre og KrF i spissen, kan rette opp regjeringens feilskjær ved å understreke bondens betydning for verdikjeden og forsterke ambisjonen om å produsere verdens tryggeste mat.

Et feilskjær å begrense bondens ansvar

Mat- og landbrukspolitikken har handlet om å skaffe nok, rimelig, sunn og trygg mat til landets befolkning. Det har vært et ideal å utnytte det lille dyrkbare arealet landet har mellom fjord og fjell. Norsk jordbrukspolitikk ble skapt for å nå slike mål – å bruke ressursene i hele landet.

Inntil nå har bøndene hatt det praktiske og økonomiske ansvaret for å balansere tilbud og etterspørsel. Markedsbalanseringsutvalget og flere tidligere utredning har konstatert at markedsbalansering er et kostnadseffektivt virkemiddel som de ulike aktørene i verdikjeden er tilfreds med og ønsker videreført.

Forslagene i jordbruksmeldingen kan sammenfattes slik:

• Dagligvarekjedene gis større innflytelse over verdiskapingen på bekostning av bonden

• Ved å svekke markedsordningene for korn, egg og geitemelk sentraliseres matproduksjon

• Staten overtar ansvaret for reguleringstiltak på korn, men ingen skal sikre at målprisen nås

• Konkurranse på pris blir viktigere enn dyrehelse og trygg mat

Regjeringens forslag er dermed å redusere bondens faglige og økonomiske ansvar for at norsk matpolitikk skal virke. Filosofien synes å være at mindre innflytelse til bonden automatisk gir økt kostnadseffektivitet.

Problemet er at regjeringens forslag har svak empirisk begrunnelse og er mest basert på historiske misforståelser preget av partifarge. La meg derfor oppklare: Markedsbalansering er et praktisk, markedsbasert instrument for å sikre effektiv vareproduksjon og verdiskaping som sentrum i norsk politikk trygt kan omfavne.

Ingen blir verdensmester alene - laget trengs

Bondens ansvar for markedsbalansering av korn, egg, poteter, geitemelk og epler foreslås avviklet. Statsråden beroliget nylig Tingvollost-produsentene med at mottaksplikten for melk ikke vil bli fjernet. Den er nemlig viktig for dem som produserer verden beste ost. Men hvorfor blir det da riktig å fjerne samme mottaksplikt for egg, korn og geitemelk? Svekkede muligheter for å balansere markedene vil svekke disse produksjonene. Utfallet blir mest sannsynlig mindre av det som norsk matindustri og forbrukere etterspør – norske produkter av høy kvalitet.

Den beste osten kommer fra Norge fordi folka på Tingvollost er dyktige, nyskapende og utholdende. Hele æren for bragden tilfaller dem. Men verdensmestrene gir heder til matpolitikken i Norge fordi den har gjort det mulig å satse innenfor forutsigbare rammer. Sikkerhet for avsetning og stabile og forutsigbare priser. Markedsbalansering og samvirkenes mottaksplikt er et lagsamarbeid mellom bønder. Ingen blir verdensmester alene!

Når regjeringen vil svekke bondens rolle i matproduksjonen og verdikjeden, nedprioriteres det som har gitt norsk jordbruk sin unike karakter. Vi risikerer å svekke konkurranseevnen på det som blir viktig i framtidas marked; mattrygghet, helse, dyrevelferd og en mer bærekraftig produksjon.

Politikerne bør lytte til dem som har skapt noe nytt og unikt i norsk matproduksjon. Og som er verdensmester.

Feil virkemidler for vedtatte mål

Jordbruksmeldingen fremstår som en oppsummering av tekniske detaljer, pragmatisk politikk og diffuse mål om kostnadseffektivitet. Regjeringen avslører en mangel på visjon for norsk matproduksjon og for rammevilkårene som skal gjøre det mulig for bøndene å produsere mere mat basert på norske ressurser.

Dersom Stortinget ikke hjelper regjeringen vil konsekvensen bli en matpolitikk som nedprioriterer mattrygghet og utnyttelse av landets ressurser der de ligger. Det vil ikke gi en bærekraftig utvikling og det undergraver de mål som er viktigst for framtida – å produsere mer trygg mat.