Maursundtunnelen i Skjervøy kommune. Foto: Kjetil Nielsen Skog

Maursundtunnelen i Skjervøy kommune. Foto: Kjetil Nielsen Skog

Norge må styrke brannsikkerheten i tunneler

Da en feiebil tok fyr i Fjærlandstunnelen den 17. april, ble 13 mennesker sendt til sykehus. Den 5. mai brant det på ny i en norsk veitunnel, i det en lastebil begynte å brenne inne i Oslofjordtunnelen. Det er mest flaks at menneskeliv så langt ikke er gått tapt i tunnelbrann.

Heldigvis var det ingen som omkom i noen av disse brannene, og brann- og redningsmannskapene gjorde en god innsats. Men skadene er omfattende. Oslofjordtunnelen vil være stengt i minst to-tre uker, og Statens havarikommisjon for transport reagerer nå på at flere biler kjørte inn i tunnelen etter at den var blitt stengt med lys og bom. Riksrevisjonen har tidligere pekt på store sikkerhetsmangler i mange norske veitunneler. Det mangler blant annet lys, nødlys, kamera, ventilasjon, Nødnett- og DAB-dekning samt tilrettelegging for selvberging i mange tunneler. I tillegg er det fortsatt mye å gå på når det gjelder opplæring av brann- og redningspersonell.

Flere alvorlige tunnelbranner

I de siste års statsbudsjett har det vært investert betydelige midler i å sikre og vedlikeholde tunneler i Norge. Dokumentet «Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å styrkje tryggleiken i vegtunnelar» peker likevel på at det fortsatt er store mangler ved tunnelsikkerheten. Det har også vært flere større ulykker med brann i tunnel de siste årene. Det har blant annet brent i Gudvangatunnelen, Skatestraumstunnelen, Fjærlandstunnelen og Oslofjordtunnelen. Denne voksende rekken av alvorlige branner har hatt et stort skadepotensial. Når ingen menneskeliv har gått tapt, skyldes det mer tilfeldigheter og flaks, ifølge brannsjefer KS Bedrift har vært i kontakt med. Store tunnelprosjekter på bane og vei gjør at det også er stadig flere tunneler som skal sikres.

Brannmannskap trenger mer kompetanse

I sin rapport peker Riksrevisjonen på store mangler knyttet til opplæring og øvelser for

brann- og redningspersonell. Medlemmene av KS Bedrift Brann og Redning bekrefter og er opptatt av dette. I Rogaland har man tatt konsekvensen. Ettersom det skal bygges flere store tunnelprosjekter i regionen, har representanter fra Rogaland brann og redning IKS vært i Sveits for å lære hvordan nødetatene der håndterer ulykker i tunnel. Etter flere fatale tunnelbranner har sveitserne utviklet systemer, prosedyrer og kompetanse på området. Denne kompetansen ønsker Rogaland brann og redning å dele med resten av Brann-Norge. Overføringsverdien er stor, og KS Bedrift ønsker å understøtte dette initiativet.

Staten må bidra til deling av kunnskap

KS Bedrift registrerer at staten bruker mer ressurser på å oppgradere tunnelene. Likevel er det gjort svært lite for å styrke kompetansen og sikkerheten til de som redder liv og slukker branner i tunnelene. Dette er et like viktig grep for å høyne tunnelsikkerheten. KS Bedrift ønsker derfor at staten skal bidra med midler til å dele kompetanse på tunnelredning, slik at den kan komme hele landet til gode. På litt lenger sikt må det utvikles gode og relevante undervisningsopplegg innen tunnelredning for alle nivåer av brann og redning – både ledelse og operative mannskaper. En slik satsing vil kunne bedre sikkerheten til alle som trafikkerer langs veiene i vårt langstrakte land.

Mer å lese på Framtid i Nord:


Si din mening: Framtid i Nord ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

KRITISK: Øistein Gjølberg Karlsen. (Foto: Privat)

KRITISK: Øistein Gjølberg Karlsen. Foto: Privat

Leses nå:
Siste nytt

– Stemningen var på topp!

Skjervøykoret og det lokale bandet URO leverer en sjelden levende konsert!

MENINGER:

Om urfolk - innvandringen til Norge etter istida

Odd Handegård spør seg i dette debattinnlegget hva som egentlig skjedde i Norge etter siste istid.

MENINGER:

Hvorfor hevder folk i dag hardnakket å være «helt norske»?

Ragnhild Bergset Elvestad ser behovet for at en Sannhetskommisjon ser på fornorskingen i nord.

Les eAvis

Les papiravisen i digitalt format

Les eAvis