Viser til høringsutkast fra Troms fylkeskommune om opplæringstilbudet i Troms 2018/19. Høringa tar utgangspunkt i at fylkeskommunen har behov for å gjøre betydelige kutt for å komme i økonomisk balanse, i tillegg er det flere tunge eksterne prosesser som angår skoletilbudet, disse prosessene er blant annet regionreformen, ny sentral fag- og tilbudsstruktur, friere skolevalg, folketallsutvikling, tilgang på læreplasser og arbeidslivets kompetansebehov. I sum gjør dette det nødvendig med en totalgjennomgang av tilbudet i fylket.

Vi deler virkelighetsforståelsen i høringsutkastet, men mener høringa bare delvis svarer på utfordringene på en god måte. De økonomiske utfordringene er store, og må møtes med mer gjennomgående grep enn høringa foreslår. På sikt gir det ikke bærekraft verken faglig eller økonomisk å la søkertall i det enkelte år bestemme tilbudsstrukturen. Dette fører til at ungdommer i Troms får et svært ulikt tilbud ut i fra hvor de bor, og det fører til at arbeidslivet ikke får kompetansen de trenger. I tillegg får en negativ effekt på kvaliteten i tilbudene pga. smuldrende kompetansemiljø og usikkerhet for elever, foreldre og lærere. Det er også tvilsomt økonomisk, siden skolene har faste kostnader som nødvendigvis blir større pr elev når det blir færre elever.

Til forslagene for Nord-Troms

Konkret til forslagene som berører Nord-Troms vgs direkte ønsker vi at innsparinger fordeles rettferdig innad i fylket. På grunn av geografi vil Nord-Troms alltid ha behov for å drive med mindre grupper enn gjennomsnittet i Troms. Dette ønsker vi å møte med andre løsninger enn å redusere valgfriheten for ungdommene. Vi svarer ikke godt på de utfordringene Nord-Troms har, med en ytterligere svekkelse av opplæringstilbudet.

Idrettsfag

Et av innsparingstiltakene er å flytte skoleplasser fra et relativt dyrt tilbud, idrettsfag, til studiespesialisering som er rimeligere. Høringa baserer seg på at vi har grupper på 30 elever pr trinn. Den modellen vi driver etter i Nord-Troms er imidlertid ikke slik. Elevene på idrettsfag er sammen med studiespesialiserende i alle fellesfag og fremmedspråk, vi har små utgifter til halleie og minimale utgifter til transport, og vi kan derfor drive økonomisk bærekraftig med langt mindre grupper. Dette var for øvrig forutsetningen når vi fikk idrettsfag for noen år siden. Vi driver økonomisk bærekraftig med 15 elever pr trinn, og det er tilstrekkelig for å kunne tilby idrettsfag til våre ungdommer.  Dersom vi ikke har idrettselevene vil vi få dyrere drift av skolen som helhet, fordi det blir færre elever å fordele kostnadene på i fellesfag og fremmedspråk.

Idrettslinja samarbeider med skilinja, slik at vi får et bredere og større treningsmiljø for all idrettsungdom i regionen. Her samarbeider trenerne og lærerne og danner en kompetanseklynge innen idrett i Nord-Troms. Dette miljøet bidrar også til at Idrettslinja utvikler trenere for aldersbestemt nivå i klubbene i regionen. Disse er allerede resurspersoner som deltar aktivt i lokalsamfunnet. Idrettslinja knytter spillere til lokale klubber slik at vi kan opprettholde både junior- og seniorlag på herre- og damesiden.

Skolen har jobbet målbevisst for å styrke elevmiljøet og kulturen for læring og samhandling siste årene. Det har ført til stabil gjennomføring på 80-85 % av skoleår, over 15% framgang på få år. Idrettslinja er sentral i dette. For eksempel samarbeider de med HLT (elever med spesielle behov) ved at aktiviteter samkjøres og elevene på idrettslinja gjennomfører økter med fysisk aktivitet og inkludering for elevene med ulike typer funksjonsnedsettelse. De arrangerer også midttimeturnering, natturnering og andre arrangement ved skolen som involverer alle de øvrige elevene ved skolen. I år har idrettsfag hatt ungdomsbedrifter som arrangerte Truiski opp (bakkeløp) og padlekonkurranse i samarbeid med Halti næringshage. Sport og idrett er noe mange kan relatere seg til og forstå, og derfor veldig egnet for å synliggjøre elevene som aktive bidragsytere i samfunnet, og gir rom for medvirkning og samhandling rundt ungdommenes opplæring i Nord-Troms. Dette kommer alle våre elever og aktiviteter til gode.

Vi er enig i at en mulig strategi for besparelser er å tilby færre elevplasser på de dyreste tilbudene, men det blir svært urettferdig for ungdommenes valgfrihet at hele kuttet tas i Nord-Troms. Men ved å kutte antall elevplasser på idrettsfag forholdsmessig likt på de tre skolene med idrettsfag (Tromsdalen, Bardufoss og Nord-Troms) vil en spare mer penger og opprettholde et mer likeverdig tilbud i regionene. Vi mener idrettsfag absolutt må videreføres for ungdommene i Nord-Troms med 15 skoleplasser pr trinn.

Kjøretøy

Vi er i gang med en prosess med aktuelle bedrifter og Opplæringskontor for å utvikle en vekslingsmodell på VG2 kjøretøy. Aktørene understreker behovet for VG2 kjøretøy i Nord-Troms og avviser ikke vekslingsmodellen, men bedriftene og opplæringskontorene ser en utfordring i forhold til å være klar høsten 2018. Skolen vil derfor jobbe mot å få til dette fra skoleåret 2019/2020. Ut fra de erfaringene vi har med veksling innen helse- og oppvekstfag, har vi god tro på tilsvarende modell innen de andre yrkesfagene, og ikke minst der det erfaringsmessig er mange elever med svak motivasjon for teoretiske skolefag. Dette skoleåret har vi 26 elever på VG1 TIP, og det er derfor gode muligheter til å få en klasse på VG2 kjøretøy, og dette er sterkt ønska av bedriftene. Vi ønsker at tilbudet blir søkbart.

Vi trenger mer fremtidsretta og bærekraftige strategier

Spesialiseringa i ny fag- og tilbudsstruktur er bra for næringslivet, men utfordrende for kostnadsnivå og kompetanse innen de yrkesfaglige tilbudene i fylket. Vi ønsker at skoleeier velger en strategi for større grupper og mer spesialisert kompetanse samtidig som ungdommene er elever ved sine lokale skoler. Det krever mer fleksible løsninger med samarbeid mellom skolene og et mye tettere samarbeid med næringslivet.

Dette er krevende, men erfaringene fra mellom anna vekslingsmodellen i Nord-Troms viser at det bygger kompetanse i alle ledd og gir klart bedre kvalitet på opplæringen. Ved å endre hvordan opplæringa organiseres, kan vi bidra til målsettingene om mer relevans og mer faglig fordypning og rekruttering i tråd med arbeidslivets behov, uten at det blir store skjevheter i skoletilbudet mellom byene og distriktene. Vi foreslår at det settes i gang to utprøvingsprosjekter for yrkesfag basert på følgende:

  1. Veksling med samarbeid om programfagene mellom to skolerSamarbeid mellom yrkesfaglige skoler i Troms om en fleksibel opplæringsmodell med utgangspunkt i vekslingsmodell (fra VG2). Elevene er søker til og er tilknyttet lokal skole i fellesfag, mens programfag tas bolkevis på skole med kompetanse, gjerne delvis ved alternative undervisningsformer som fjernundervisning og webbasert. Læreplass i lokal bedrift fra VG2. Modellen passer for studietilbud med relativt mange elever.

  2. Rekruttering til bedrift allerede fra VG1Eleven tilknyttes bedriften allerede fra VG1. Elevene går på lokal skole i fellesfag, opplæring i programfag foregår i bedrift, og/eller delvis ved alternative undervisningsformer. Passer for fag med få og spredte bedrifter. Passer også for elever med svakt utbytte eller motivasjon for teoriopplæring.

Dette er skisser av modeller der skolene tilpasser seg arbeidslivet og ungdommenes behov, i stedet for å ta utgangspunkt i skolenes tradisjonelle organisering. I tillegg vil vi spare penger fordi vi får større grupper både i fellesfag og programfag. Vi bidrar gjerne i videre arbeid med å utvikle slike samarbeidsbaserte modeller med elevenes læring i fokus.

Nord-Troms videregående er godt kjent med skoleeiers økonomi og forberedt på å bidra til best mulig tilbud innen trangere rammer. Vi har vist stor vilje og evne til nytenkning og fleksible løsninger uten å gå på akkord med kvaliteten på opplæringa. Dette er prosesser vi vil føre videre. Men vi ønsker at byrdene fordeles på en rettferdig måte for ungdommer og samfunn i Troms.