I oktober 2014 vedtok Stortinget lovendringer som gjorde det mulig å innføre allmenn verneplikt i Norge. Som offiser og politiker er jeg stolt over at vi nå kan ta i mot de første vernepliktige kvinnene i norsk historie.
Da den tidligere forsvarssjefen Sigurd Frisvold kom med forslaget, ble det beskrevet som en oppsiktsvekkende og radikal endring. Jeg var major i Hæren da forslaget kom, og sto fram i lokalavisen. Da ønsket jeg den nye ordningen hjertelig velkommen og uttalte: «Kvinner representerer ofte en annen type problemløsning enn menn. Vi har andre ressurser og andre måter å løse ting på. Mange kvinner er gode, målbevisste og dyktige og fokuserte ledere». Det var artig å lese det gamle avisoppslaget igjen, og se at holdningene mine ikke har forandret seg etter mange års tjeneste i forsvaret. Jeg er stolt av at kvinner med lovendringen nå vil ha rett og plikt til å delta i forsvaret av Norge.
Hvor mange som skal gjennomføre førstegangstjenesten, er en politisk vurdering av sikkerhetsbehov og ressurser, og ikke en vurdering av om det er kvinner eller menn som skal utføre den jobben. Det er et faglig behov at myndighetene kan velge de beste, basert på kvalifikasjoner og evner.
Mer enn halvparten av menn og om lag en fjerdedel av kvinner på sesjon, oppgir at de er motivert for tjeneste i Forsvaret. Et kompetansemangfold blant våre soldater er viktig. Det er avgjørende i en tid der vi ser en ny sikkerhetspolitisk situasjon i våre nærområder, og Forsvaret har fått et stort tilfang av nye, komplekse oppgaver. Vi har i dag et høyteknologisk forsvar med høy endringstakt og dynamikk, som krever spesialisert og variert kompetanse. Denne kompetansen er jevnt representert i hele befolkningen.
Med allmenn verneplikt kan Forsvaret rekruttere de best egnede og mest motiverte til Forsvarets utfordrende og krevende oppgaver. En bedre kjønnsbalanse gir ikke bare et større mangfold, det gjenspeiler også Norges samfunnsverdier.
Velkommen jenter!