Det første hintet kom egentlig i slutten av oktober. Da lå julemerket marsipan blant kioskvarene. Og nå bugner kjøle- og frysedisker av kjøttvarer med glitter og stas på pakkene. I løpet av dagen og helga fylles også lokalene av julemusakk. Wenche Myhre, Sølvguttene, Bettan, Tor Endresen og resten av bøtteballetten sniker seg inn i øregangene og innynder julefred.

Problemet er at svært mange blir ikke rolig av dette. Slett ikke. Heller tvert om. Det er nemlig ikke bare rullen som settes under press i desember. Vi setter oss selv under et stadig økende press. Et press for å skape Den Perfekte Julen. Den som gir glitter i øynene vell som på treet og stas i alle pakker. Vi skal bake pepperkaker, kransekaker og alle andre kaker, ikke syv, men helst søtti slag. Vi skal ha kortreist, selvlaget sild, dill, pinnekjøtt, lutefisk, ribbe, medisterpølser og -kaker. Og helst skal vi ha alle pakkene klare før julegrana tennes.  Og alt skal dokumenteres og helst tagges på alle sosiale kanaler som julelykken 2015.

Lykke til!jsjsjs

Selvsagt er det kos og stas. Og for de som trives i en sky av mel , glitter og pakkebånd er det såre godt. Det er herlig. Men husk at ikke alle har kapasitet, økonomi eller lyst til å delta i Det Store Julerushet. Noen må følge kaoset fra sidelinja. Årsakene kan være mange, men de må respekteres. Og det er verdt å minne de som står på sidelinja å si at det er helt greit.

Lykke kan jo som kjent være så mangt. Det kan være en liten, selvlaget pakke som matrealistisk ikke er verdt særlig mye, men som betyr verden for både giver og mottaker. Lykken kan være bare å være sammen i jula. At huset ser ut som 4. mars eller 15. september betyr ingenting. Det er fellesskapet som betyr noe. Lykken kan også være å gi av sin egen tid i jula. Å flytte fokuset fra julejaget og pakkekøa til en halv times kaffebesøk hjemme hos noen der dørstokkene ikke akkurat slites ned av trafikk.

Dra krakken bortåt glaset, så sett vi oss og ser, heter det i visa. Gjør det. Ikke søk det perfekte, men søk heller roen. Bruk adventa til å finne ro og ferd. Bruk jula til å finne sammen. Menn har nok en bedre evne til å gjøre akkurat det. Mange kvinner ser det som ansvarsfraskrivelse, og det er sikkert ikke helt på viddene. Imidlertid er det kanskje greit om flere kvinner gjorde det samme.

Jul blir det uansett

– garantert!