Mens man noen steder nærmest har resignert i forhold til veiene, er galgenhumoren tatt i bruk andre steder. Og det er ikke rart. Rundt om i Troms har fylkesveien meget variabel kvalitet. Fra relativt OK strekk til grusveier i fullstendig oppløsning med «vaskebrett»,  gjørme og hull i veibanen, er hverdagen for trafikanter langs altfor mange veier. I vår region burde det holde å nevne 866, 868 og 91.

Telehiv i verdensklasse, som fylkesråd for samferdsel i Troms, Ivar B. Prestbakmo, kalte det i et leserinnlegg, lørdag.  Det går hardt utover både støtdempere, sjåfør og passasjerer, som praktiserer den ekstremsporten det kan være å ta seg fram ute i distrikts-Norge i vårløsninga.

Tiår med nedprioritering

Etterslepet på fylkesveiene i Troms er beregnet til åtte milliarder kroner. For hele Nord-Norge er summen 20 milliarder, og for landet som helhet et sted mellom 50 og 80 milliarder. Med dagens bevilgninger vil det ta nær 40 år å komme ajour. Flere tiår med nedprioritering av vedlikehold, er årsaken til at vi nå står med støvlene godt plantet i gjørmehavet.

Ulike regjeringer, storting, fylkesting og Statens vegvesen må alle ta sin del av skylda for det etterslepet som har oppstått. Ingen kan toe sine hender, men det er et lyspunkt at det iallfall har blitt et langt større fokus på viktigheten av både veiutbygging og vedlikehold under samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) de siste par årene.

Tydelig fram

Forslaget til ny Nasjonal Transportplan (NTP) for 2018-2029, lagt fram av transportetatene, handler imidlertid mest om den statlig infrastrukturen. Etterslepet på fylkesveiene nevnes også, men uten at så mye konkret med tanke på løsninger foreskrives. Nødvendige innspill og krav må komme tydelig fram før høringsfristen 1. juli i år. Regjeringen skal så gjøre sine grep, før stortingsbehandlingen våren 2017.

Ikke for tidlig

De nordnorske fylkeskommunene står bak strategien «fra kyst til marked», med en tanke om at samfunnet trenger en helhetlig infrastruktur — enten det er ferge, fylkes- eller riksvei. Eksportveier for sjømat må oppgraderes, og vedlikeholdsetterslepet må sees på som et nasjonalt ansvar som innarbeides i NTP.

Det må være et rimelig mål for et av verdens rikeste land å få bukt med etterslepet til 2029. Det er rett og slett ikke en dag for tidlig.