Sist uke var HM Dronning Sonja i Nordreisa for å markere jubileet for Reisa Nasjonalpark. Det er 30 år siden parken ble åpent, en park som i dag sees som en helt naturlig del av Nordreisa og Nord-Troms. Det er en holdning som har kommet med tiden.

Tanken på å frede natur dukket opp allerede rundt forrige århundreskifte, men det var først gjennom en ny lov for fredning av naturområder i 1954 at man kunne begynne å etablere parker. Den aller første kom i 1962, Rondane, og året etter ble Børgefjell Naturpark etablert. I 1970 kom en ny Naturvernlov og med den kom også selve Nasjonalparkbegrepet.

Da ideen om å gjøre 803 kvadratkilometer av Reisadalen til nasjonalpark, var det svært mange i vertskommunen som sa et rungende nei. Frykten var at man skulle miste lokal råderett, og at man skulle bli styrt fra sentralt hold. Man fryktet også at nasjonalparken skulle legge begrensninger på ferdselen. Da som nå, var dalen et yndet områder for ferdsel, og reisaværingene dro gjerne på tur opp elva med båt. I dag er tonen en annen. I dag er folket stolte over dalen. De har sett at vernet har vært godt, og at ferdsel er minst like fri i dag som da.

Hensikten med å opprette nasjonalparker i Norge er å bevare større naturområder, med planteliv, dyreliv og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og gi allmenheten muligheter til å oppleve slik natur. I tillegg vil man bevare naturverdiene for etterslekten. I lys av dette er Reisa Nasjonalpark er arv det offentlige må forvalte, sammen med regionens innbyggere, på en god og trygg måte. Parken må i så stor grad som mulig innlemmes i regionens skoler, slik at man får kunnskap om lokal natur.

Nord-Troms blir i stor grad sett som fjell og hav, via våre usedvanlig vakre fjorder og alper. Da er det ekstra viktig å ta vare på innlandsområdene ved Reisaelva. Det er viktig at hele regionen kjenner stolthet for parken og bidrar til å verne både den. Det gjøres best gjennom kunnskap og identitetsbygging.

De siste årene har også kommunen gjort mer av sitt vertsskap for Reisa Nasjonalpark. Etableringen av Halti Nasjonalparksenter var et solid skritt i riktig retning. Nasjonalparksenterets leder sier de vil gjøre enda mer for å gjøre parken kjent. I dag er det Lyngsalpene som opplever turiststrømmen. Reisadalen har mange besøkende, men dalen og parken tåler godt flere. En slik vekst vil bidra til økt kunnskap, men også til økoturisme som reiselivet både i Nordreisa og nabokommunene kan gjøre butikk av.

Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, så lenge intensjonen for nasjonalparken bevares sunt og rett.