Regionlederen i Redningsselskapet sier ikke det. Arild Braathen sa til Framtid i Nord sist uke at han har inntrykk av at nordlendingen generelt er mer vant til havet. Å være mer vant til havet er ikke det samme som at man er bedre til sjøs.

At vi er vante er helt klart. For svært mange nordlendinger, og nord-tromsinger, har havet vært livsviktig. Det har gitt mat på bordet, det har vært kommunikasjonsåra og det har vært nærmeste nabo. Og som naboer flest er det på godt og vondt. Noen dager ligger det der som et speil, og vi koser oss i små og store farkoster. Andre dager er det så ille at ingen våger å bruke det. Selv hurtigrutene legger seg i still inne i trygge havner.

Det er akkurat denne typen kunnskap vi må kunne mer av. Vi må være sikre og trygge når vi ferdes på sjøen. Vi må forstå når vi kan - og enda mer ikke kan - ferdes på havet. Og vi må forstå at når vi tar sjanser, så er det ikke bare oss selv vi rammer, men også de som alltid drar ut for å finne og forhåpentligvis redde oss.

Å kjøre en båt rett fram på flatt hav kan alle. Utfordringene er nå blåmyra blir krevende. Når skodde brått pakker oss inn, og vi må tolke radarer og GPS-er. Når vi må ta i bruk VHF og vi må finne fram redningsflåter og te oss riktig i påvente av hjelp. Det er da behovet for kunnskap blir livsviktig.

Derfor bør alle som skal ferdes på havet forsikre seg om at de er tilstrekkelig rustet. Å tro at det å ha vokst opp på Skjervøy med en bestefar som var fisker, er nok til å være god sjømann, det kan være skjebnesvangert.

Redningsselskapet jubilerer i år. I 125 år har de hvite og råde skøytene trosset været og dratt ut for å søke og redde. Ofte lykkes de, men av og til må også havets helter gi tapt. Vårt mål som ferdselsfolk på havet må være å ha så mye kunnskap og ballast at vi gjør jobben deres enklere. Når redningsmannen kaster trossa til oss, så kan vi gjøre en riktig knute. Vi er godt kledt og vi har gitt rette koordinater. Vi har kontroll på eget fartøy, og kjenner det slik at vi også kan bidra.

Arild Braathen mener Båtførerprøven bør ha en teoretisk del. Vi aner at i likhet med kravet om redningsvest så vil mange si at det er bare vas og tøv. De vil hevde de kan nok og mer til. Vi våger påstanden om det motsatte. Vi kan ikke nok, vi trenger mer kunnskap og vi må bli enda flinkere.

Kunnskap går kun i arv når noen har noe å lære bort.