Dermed ble det også åpnet for en årlig debatt: Bør pressen ha lov til å publisere opplysninger om hvem som tjente hva i foregående år? Bør folk flest kunne «snoke» i opplysninger om naboen sin?
I ”gamle dager”, det vil si før internett kom, var det sjelden debatt om skattelistene skulle være offentlige. På den tiden ble det lagt ut ei bok på hvert enkelt ligningskontor. Pressen – og andre interesserte – måtte selv oppsøke kontoret og sette seg ned med penn og papir og gjøre sine notater.
Med internett har alt forandret seg. Listene ble gjort søkbare. Hvem som helst kunne søke på skattytere i hele Norge. Mediehusene kunne lage lister som viste hvor Norges rikeste bodde, hvilken gate som har størst formue og så videre. Og de kunne tilby publikum å søke på deres hjemmesider. Det ga mange «klikk».
Etter gjeldende regler får pressen tilgang til alle skattelistene, men kan ikke publisere dem på nettet i søkbar form. Folk flest kan søke opp de skattyterne de vil hos Skatteetaten, men må identifisere seg. I tillegg vil den skattyteren som det er søkt på kunne gjøre seg kjent med hvem som har søkt på hans opplysninger. Det er selvsagt mindre interessant å se hva naboen tjener hvis naboen blir kjent med det.
Framtid i Nord er blant de mange mediehus som offentliggjør skattelistene. Vi mener det er viktig. Skatteetaten skriver selv hvorfor: – Det er fordi samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med ligningsarbeidet i sin alminnelighet, og fastsettelsene for enkeltpersoner og grupper av skattytere.
Det er åpenbart at det bør være en stor grad av åpenhet om slike spørsmål. Debatten om formuesskatten er et brennhett eksempel. Uten offentliggjøring av tallene blir debatten fort anemisk og akademisk. Først når vi snakker om Kjell Inge Røkke og Olav Thon, blir debatten forståelig.
Det handler ikke om behovet for å se naboene i nkortene - det handler om en generell åpenhet om skatt, inntekt og formue, en kontrollfunksjon som kan fortelle oss hvilke grupper og bransjer som har det vanskelig, og hvilke som bør bidra mer.