Sist uke fattet menighetsrådet i Lyngen vedtak om at de sier nei til viglser av likekjønnede i Lyngen kirke. Saken kom som en referatsak til rådet, men endte opp i et flertallsvedtak. Vedtaket sier at kirkemøtets beslutning ikke er i tråd med bekjennelsesskriftene, og at man derfor ikke ønsker en slik liturgi i Lyngen kirke.
Vedtaket er, ikke uventet, ført i pennen av læstadianerpredikant og rådsmedlem Nils-Einar Samuelsen. Han er sterkt konservativt troende, noe man må ha som bakteppe når man skal forsøke å forstå hans beveggrunn. For Samuelsen er Bibelens ord ikke til å tolke, men til å lese og tro. Der er ikke rom for annet enn ordene, og mennesket skal handle ut fra Herrens ord.
For mange er dette drøy kost. Selv om Samuelsen nok representerer svært mange kirkegjengere i hele Nord-Troms, så er det også mange i regionen som synes kirkemøtets vedtak var helt på sin plass, og ikke et sekund for tidlig. Utfordringa til mange av disse er at de ikke er aktive brukere av kirkene. Svært mange av de som har sterke meninger om læstadianernes bibeltolkninger, har et betydelig mer perifert forhold til kirkene enn de som de kritiserer. På samme vis har mange læstadianere, tross ett etter hvert tildels problematisk forhold til dagens kirkeledere, svært sterke bånd til kirkene.
Det er i dette farvannet man skal manøvrere, troende og ikke troende, læstadianere og de som hevder de ikke er det. Da er det viktig at også vi som mener likekjønnet vigsling er rett, også kan ha forståelse for at det er noen som er uenig. Og at deres rett til kirken er like stor som vår.
Den samme forståelsen må Samuelsen og hans meningsfeller også reise. I så måte er vedtaket fra Lyngen Meninghetsråd greit, ja, som et tomslag å regne som menighetsrådslederen så treffende betegner det. Det er en protest som ikke er avgjørende.
Kirken tilhører alle kirkegjengere. Så får man heller søke til den i de sammenhengene man føler seg hjemme i. Selverklærte liberale søker ikke til kirkene under stevnehelgene. Og de krever ikke at kirkene stenges for disse. I lik grad må motparten akseptere at også andre, med et annet syn, både vil - og nå får - benytte kirkene.