Oljeminister Terje Søviknes drar på landsmøte i Frp med et svært fossilt forslag i dokumentmappa. Frp-politikeren vil åpne for oljeboring i Møreblokka. Og ved Jan Mayen. Og ved Svalbard. Og helt nord i Barentshavet.
Dette er et klart brudd med den fredningen som regjeringen inngikk avtale med støttepartiene om da de blå-blå kom til makta for snart fire år siden, og Venstre var raskt frampå med å fordømme forslaget.
Imidlertid bør det ikke overraske. Søviknes gikk hardt til rette med Venstre som tidligere i år ville stanse hele den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Søviknes mener et slikt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for norske arbeidsplasser. For Søviknes har, slik Frp har det, hele veien ønsket mer olje og gass opp av norsk sokkel.
Tidspunktet for utspillet er naturligvis ikke tilfeldig. Frp trenger å komme på banen med egen, selvstendig politikk, politikk som i større grad fjerner den fra støttepartiene, men også ut av skyggen til Høyre. I så måte er mer fossil energiutnytting sterk Frp-politikk, slik inn vandring og samferdsel har vært det.
Problemet er at å satse på mer fossil energiutnyttelse kun er å ta Norge enda nærmere et Kodak-moment. Forurensende, fossil energi må sjaltes ut så raskt som mulig. Det stadig økende antallet elbiler viser at fler og fler ser dette. På et tidspunkt vil det å hente ut olje ikke være den melkekua Norge har. Når den dagen kommer må land og næring være klar med andre alternativ.
Ved å tenke at mer olje er redningen, får vi aldri noe annet fokus, og faren for at vi en dag står med analoge filmruller, mens resten av verden tar bilder digitalt, øker i takt med oljeutvinning.
Statsministeren bør sporenstreks klargjøre om det er Regjerningen syn Søviknes har flagget. Der etter bør hun vurdere ta fram ham tittelen som oljeminister, og heller døpe ham om til ren energiminister. Kanskje kan fokuset bli mer moderne og i pakt med tiden.