For oss som er faste brukere internettfenomenet Facebook, er dette blitt et svært normalt spørsmål å forholde seg til. Mange starter gjerne dagen med å svare på det, samt at de utover dagen formidler sine tanker og gjerninger nå og da.
I neste nu dukker det kanskje opp en annens tanker, og da kommenterer vi eller tagger det med en tommel eller en annen emoji. Våre nærmeste forventer at vi ser deres aktiviteter og har en formening. Facebook handler om å bli sett, og vi forventer at de som melder seg inn i dette mediet ser oss.
Slik har vi de siste ti årene i økende grad blitt opplært til å mene noe, mer eller mindre offentlig. De som følges av mange blir også lagt mer merke til, og visa versa. Dette har gjort noe med oss. Vi mener mer. Vi våger oss mer utpå. Og vi uttrykker oss i større grad enn tidligere skriftlig.
Vi i media møter dette med blandede følelser. Vi bruker selv Facebook for å nå flere lesere, og for å finne tips og saker som er aktuelle. Samtidig ser vi på det hele med en viss skepsis. Facebook er også en konkurrent, både kommersielt og som nyhetsaktør. Det må vi bare leve med. Datamaskiner, radioen og andre nyvinninger ble i sin tid dømt nord og ned – uttalelser vi i dag ler av. Derfor må vi, både som mediefolk og som privatpersoner, forholde oss til at det er der og det blir der.
Som lokalavis er det å presentere lokale meninger svært viktig, og vi ønsker flere meninger. Vi har de siste månedene forsøkt å øke antallet leserinnlegg og kronikker, både i papirutgaven og ikke minst på nett.
Så langt viser våre erfaringer at dette er noe leserne ønsker. Lokale leserinnlegg har flere ganger blitt nasjonale fulltreffere på nett, og blitt delt tusenvis av ganger. Det håper vi kan skje også i framtida.
Vi ønsker flere lokale leserinnlegg i alle former. Vi går nå inn i en valgkamp der vi vet at det vil flomme over av innlegg fra de nasjonale aktørene. Håpet er at også lokale krefter kan bidra i denne valgkampen. Vi lover at lokale innlegg alltid skal prioriteres.