Det blir ikke lov å drikke øl og vin i våre parker. Utfallet er gitt når Frps forslag behandles i Stortinget i morgen, det har vel partiet vært på det rene med hele tiden. Å fremme noen markeringssaker er imidlertid tillatt for litt regjeringsslitne partier i et valgår, og forslaget utgjør neppe noe alvorlig brudd med regjeringsplattformen. Men debatten rundt forslaget har vært interessant nok. Å servere og å nyte alkohol på gater, torg, parker og annet offentlig sted, er forbudt. Et hovedargument fra Frps side er at bestemmelsen har utspilt sin rolle for parkenes del. Når inntaket skjer i rolige former, velger politiet å prioritere andre typer lovbrudd, fornuftig nok.

Fornuftig er det også at lovbestemmelser enten håndheves eller oppheves, sovende paragrafer kan svekke den alminnelige respekten for lovverket. Og blir parkdrikkerne plagsomme, står andre paragrafer til rådighet. For øvrig tar Frp godt i ved å hevde at også de som ikke har råd til uterestaurant bør kunne nyte utepils, og at drikking i parken blir mer kontrollerbart enn drikking hjemme. Det vektigste motargumentet mot liberaliseringen er å beholde parkene som en alkoholfrisone for barnefamilier og andre.

Norge fører fortsatt en relativt restriktiv alkoholpolitikk, og enhver oppmyking bør være vel gjennomtenkt. Frp-forslaget er ikke det. Tvert imot reiser det en rekke spørsmål om så vel avgrensning som kontroll. Hva er definisjonen på en ”park”? Hvordan kontrollere at parkbesøkende holder seg innenfor 22-prosentgrensen, altså til øl og vin? Hva med området rundt parkens uterestaurant? Et annet og mer vidtrekkende spørsmål knytter seg til ESA og EFTA-domstolen: hvor mye kan alkohollovgivningen mykes opp før vi svekker våre argumenter for å beholde et vinmonopol?

Det er bred politisk enighet om de alkoholpolitiske hovedlinjene, ut fra et felles mål om å redusere totalforbruket, i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon. Når det gjelder forbruket, byr statistikken både på positive utviklingstrekk og økende utfordringer. Skal Frps nedstemte ”parkforslag” tas opp igjen, må det være på grunnlag av en utredning og en høringsrunde. Men mye tilsier at også Helsedepartementets ressurser brukes til viktigere saker.