Miljøpartiet de Grønne får ikke noen representant fra Troms. Kun Une Bastholm fra Oslo klarte å få sete i nasjonalforsamlingen, og partiet står tilbake med akkurat samme representasjon som ved forrige valg. Det er naturligvis en stor, stor skuffelse for partiet, og deres mange kandidater. Etter kommunevalget for to år siden trodde nok mange at dette Stortingsvalget skulle bli det som ga MDG mer makt.
Slik blir det nye Stortinget
Slik blir det altså ikke. Årsakene er mange, men en grunn er at det norske folk fortsatt ikke forstår at en tøffere miljøpolitikk er nødvendig. Fortsatt latterliggjøres alle forslag om kutt i veibevilgninger, økte drivstoffavgifter, mindre fly og mer tog. Her nord er vi for eksempel mestere i å svare alle togforslag med at vi ikke har tog, og at vi derfor må fly. At flertallet av det norske folk faktisk bor i togtilgjengelige områder, hopper vi elegant bukk over.
Orkanen Irma herjer fortsatt USA. Bak den ligger øyer og nasjoner i ruiner. En forsker kommenterte tropeorkanen på følgende vis: Vi har skrudd på en gigantisk vannkoker. Hva enn klimaskeptikerne fortsatt forsøker å predike så er verden helt på randen av en krise vi her nord knapt kan forstå. Og fortsatt stikker vi hodet i sanden og peker på at vi tross alt går her og fryser nesten hele året.
Nerberg: - Det har nok blitt for mange nesten-stemmer
I 2004 innførte Norge røykeloven. Over natta ble det forbudt å røyke inne. Årsaken var at en mann, daværende helseminister Dagfinn Høybråten fra KrF, våget noe de færreste politikere i dag våger. Han trosset en angivelig folkevilje, gjorde seg selv mektig upopulær i en stor del av befolkningen, og sto i det fra start til røykeslutt. Den gang ble Høybråten latterliggjort. I dag ansees grepet som det eneste rette, og de fleste kan knapt forstå at dette var noe å reagere for.
Det er slike beslutninger vi trenger i miljøspørsmålet. Vi trenger politikere som våger å sette ned foten. Klimakrisa vil medføre inngrep i vår hverdag. Enten i form av tiltak vi må gjennomføre, eller at jorda i enda større grad gyver løs på oss - som i hevn over våre feilgrep. Og det er derfor vi har behov for et rent miljøparti. Det er mulig politikken kan virke latterlig, og at grepene må justeres før de realiseres. Men at det må tas av noen som tør å ta dem bør snart være hevet over en hver tvil. Bare spør innbyggerne på Sint Maarten, Cuba og Barbuda.