FRAMTID I NORD MENER:

Kanskje kan pose-avgifta bli noe positivt?

Poseavgiften har vært omstridt og latterliggjort i det politiske ordskiftet. Nå kan det kanskje komme noe positivt ut av det.

Foto: aasta pettersen

Plast på avveie utgjør et av de største globale miljøproblemene.

leder

Handelsnæringa tar nå selv hånd om den plastposeavgiften regjeringen aldri fikk i stand. Det er hovedorganisasjonen Virke som står bak tiltaket, og meningen er at de rundt 20.000 medlemsbedriftene skal innføre et vederlag på 50 øre per plastbærepose fra nyttår. Ekstrainntekten skal brukes til å bygge opp et nyetablert Handelens miljøfond.


Handelsnæringen innfører miljøavgift på plastposer

Det blir innført en miljøavgift på plastposer, men ikke i statlig regi. Regjeringen er positive til at bransjen selv skal forvalte et miljøfond.

 

Virke anslår at disse 50-øringene vil summere seg til 400 millioner kroner årlig. Samtidig anses Norge å oppfylle et EU-direktiv om tiltak for å redusere bruken av plastposer. Ordningen virker alt i alt mer målrettet enn den som hadde sitt utspring i et nattlig utspill under fastkjørte budsjettforhandlinger på Stortinget for snart tre år siden.

Skal en slik avgift gi de ønskede resultater, er det en forutsetning at myndighetene spiller på lag med de berørte bedriftene. Her var det noe som glapp sist. Det vi nå ser, er et nytt eksempel på at næringslivet ser mulighetene i det grønne skiftet og tar initiativ – og ansvar. Dette kan gi en vel så smidig og effektfull løsning som å innføre – og administrere – nye statlige avgifter. Virke får da også fortjent anerkjennelse fra både klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) og MDGs Une Bastholm.


Har avdekket 100 millioner «søppelbiter» i Barentshavet

Cirka 23.000 tonn med søppel ligger på i bunnen av Barentshavet, ifølge forsker i Havforskningsinstituttet. Det dreier seg mest om fiskeutstyr.


Plast på avveie utgjør et av de største globale miljøproblemene. Om det ikke settes inn snarlige, drastiske tiltak vil det om noen år være mer plast enn fisk i havet. Norge har gode systemer for avfallsbehandling, også av plast. Men med et årlig forbruk av plastbæreposer på 14.000 tonn – tilsvarende én ny pose annenhver dag på hver eneste én av oss – bidrar også vi til forsøplings- og miljøproblemet. At den omtalte 50-øringen i seg selv vil redusere posebruken så det monner, kan imidlertid fortone seg noe optimistisk.

Trolig vil måten fondsmidlene brukes på få større betydning. Etter statuttene skal miljøfondet blant annet finansiere opprydningstiltak der behovet er mest synlig, nemlig plasten som driver i land og forsøpler norskekysten. Bra, her trengs en forsterket innsats. Men mer fremtidsrettet og derfor viktigere er de midlene som settes inn til det andre hovedformålet, å utvikle et mer miljøvennlig materiale i våre bæreposer. Her er det vinn-vinn-muligheter i lange baner for industrien og miljøet!