I dag er dagen der nordmenn setter fyr på minibankkortene. Dagen der betalingsterminalene på kjøpesentrene smelter, og der kjedene falbyr hverandre i billigst. Det er dagen der alt er på tilbud, og der man kan finne så mye bra på nett at det nærmest ikke er til å tro. Det er Black Friday.

Det er et treffende navnevalg, om man ser det fra nisjebutikker i små lokalsamfunn sine perspektiver. I så henseende er det all grunn til å betegne det som en svart fredag. For som om det ikke var hardt nok å drive konkurranse med Elkjøp og XXL, samt alt som er av nettbutikker, så har bransjen klart å etablere en dag der det skal være så inn i hampen billig å handle julegavene at du må ha et usedvanlig stort lokalpatriotisk hjerte for å ta deg råd til å handle gavene lokalt.

Det er selvsagt forståelig at man vil gjøre julehandelen billigst mulig, særlig i et land der vi har lagt oss til tildels kostbare julevaner. Og når hele slekta skal ha leker, klær, parfyme og smarte ting de har tre av fra før, da er det selvsagt like smart å stikke en tur til Tromsø, Alta eller ut på verdensveven.

Det er smart helt til den dagen buksa di revner, og du står der med ræva bar uten en eneste lokal klesbutikk. Det er smart helt til oppvaskmaskina streiker 1. juledag og den lokale hvitevareleverandøren din har bukket under for byplasserte giganter som ikke har noen planer om å stikke oppom deg med ei ny maskin. Det er da du står der med skjegget kilt fast i den utslitte barbermaskina, og ikke har andre valg enn å vente til neste gang du skal til byen.

Svært mange av oss har råd til å betale noen ekstra kroner for å bidra til å opprettholde de lokale nisjebutikkene. Spørsmålet blir om vi gidder. Betyr lokale butikker nok for oss? Om svaret er nei, må vi være klar over konsekvensene.

Den kan bli at butikkvinduene der vi bor blir stadige mørkere, at det blir enda dyrere å handle lokalt og at de som vurderer å flytte hit får enda flere grunner til å takke nei.

Lokal service må være avgjørende, sier du? Det er riktig, og våre lokale aktører må nok svelge en og annen kamel, og strekke seg lengre, smile bredere og yte enda mer. Imidlertid må det ikke være en enveisøvelse. Om vi vil ha butikker nær oss, så må vi også betale for det. Med penger!