De tre alternativene spriker i godt både i pris og utseende. Bjelkebrua er billigst, men også kjedeligst. De to neste alternativene er skråstagsbru til 144 millioner kroner og en nettverksbru til 95 millioner kroner.
Nettverksbrua, som Rådmannen i Nordreisa har innstilt på å gå for, er mest lik dagens bru. To buer strekker seg langs over elva, og holder selve brua oppe. En slik løsning vil være flott og helt sikkert noe reisaværingene kan kjenne igjen og føle tilknytning til.
Men hvorfor skal man velge det man alt har? Hvorfor ikke velge det mest prangende og flotte, skråstagsbrua. En hver som har kjørt til Alta etter at Kåfjordbrua ble åpnet, har sett hvor flott ei slik bru kan være. Den er som en portal inn til byen, og helt sikkert noe altafolket er stolte av.
Tenk på hvordan Tjeldsundbrua, Tromsøbrua, ja, til og med Skjervøybrua, nærmest automatisk fester seg som et signal på hvor du er i verden. Ei bru er en signatur, like mye som et samferdselselement.
Det skiller 50 millioner kroner, noe som naturligvis er et tungtveiende argument. Tungt, men ikke overveiende. Regionssenteret Storslett trenger et signalbygg. En bru av denne typen vil være det. Og med Halti som nærmeste nabo, ruvende over selveste Reisaelva, vil en slik bru kompensere for at kirka har havna i bakleksa.
Nord-Troms har hatt god uttelling i samferdselssammenheng de siste årene. Nordnestunnelen, Sørkjostunnelen, Langbakken og Kvænangsfjellet. Nødvendige og meget kjærkomne samferdselstiltak som koster mye, men ingen av disse er signalbygg på linje med det ei bru kan være. Derfor, og faktisk kun derfor, bør man bruke 50 millioner kroner mer på skråstagsbrua.