Lørdag bragte Framtidi i Nord nyheten om at Ymber og Troms Kraft i flere måneder har forhandlet om fusjon, en fusjon styret i Ymber sa nei til sist onsdag.

Om avtalen de to administrasjonene i selskapene hadde framforhandlet hadde stått seg, ville alle de offentlig eide aksjene i Ymber blitt overdratt til Troms Kraft AS. Aksjonærene i Ymber AS - Troms Fylkeskommune, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Loppa, Kåfjord og Kautokeino - ville fått igjen aksjer og eierskap i Troms Kraft Produksjon AS. Dette er et selskap som i dag eier 48,2 prosent av Kvænangen Kraftverk AS. Det driver kraftproduksjon i ni vann-, og ett vindkraftverk i Troms. Av disse Guolasjokka i Kåfjord og Rottenvik i Lyngen.

I følge administrerende direktør i Ymber AS, Erling Stene Martinsen, tyder mye på at framtidas kraftinntekter vil komme fra produksjon og ikke nettsalg. Reiten-utvalget, ledet av tidligere energiminister Eivind Reiten, la i april i år fram sin anbefaling om at alle nettselskaper skal omfattes av krav om selskapsmessig og funksjonelt skille, dette for å sikre nøytralitet og likebehandling av kundene. Styreleder i Ymber AS, Halvar Solheim, mener dette, kombinert med resten av Reiten-utvalgets innstilling, også talte for en fusjon. Det kan godt være de to lederne i Ymber har rett i sine analyser.

Bakgrunnen for avslaget skal være frykten for framtidige arbeidsplasser. Avtalen tilsa imidlertid at at Nord-Troms og Nordreisa skulle få beholde produksjonen og enda få tilført stillinger, og at man ut fra forutbestemte faktorer skulle bemanne ned eller opp etter brøk-metoden. Eksempelvis ville en nedbemanning med fem mann i Sørkjosen medføre femti mann i Tromsdalen. Likevel valgte altså flertallet å si nei.

Da er det nærliggende å tro at KK-skandalen i TK var avgjørende. Troms Kraft skal ha tapt nær to milliarder kroner på sitt eierskap i det svenske selskapet, Kraft & Kultur. Dette er svimlende summer, selv i kraftbransjen. Tar man med at eierne i Ymber de siste årene har fått noen kraftige overraskelser i form av sterkt reduserte utbytter, så nok noen for seg magre kraftuttak.

Tidspunktet for at Ymber skulle bli et rent produksjonsselskap er nok rett. Tidspunktet for at det ble gjennom en fusjon med Troms Kraft var og er feil. Og styrets flertall gjorde ikke annet enn det samme som generalforsamlingen i selskapet ville gjort om de hadde fått fusjonsplanene på bordet.