Ubåtjakten i Sverige er avblåst, men debatten om vår egen forsvarsevne er ”dukket opp” - mer aktuell enn på mange tiår.
Det svenske Forsvaret slår fast at ”noe” har vært på besøk, trolig minst ett fremmed fartøy. Den nesten utrolige ubåtjakten i Sverige hadde noen innslag av humor i seg, men definitivt mest alvor. Og denne mulige grensekrenkelsen er også et varsko til norske myndigheter om at vi må ha et troverdig forsvar, med evne, kapasitet og kompetanse til å verge oss mot slike hendelser i norske farvann.
Det er også et varsko om at vi må ta debatten om vår forsvarsevne og Norges rolle og bidrag i Nato på større alvor. Den europeiske forbrødringen etter den kalde krigens slutt, som gjorde at Forsvaret ble omstilt og på mange områder bygd ned, har stoppet opp.
Svært sentrale deler av det norske Forsvaret har de siste årene vært trent og tilpasset for Nato-operasjoner langt fra norsk jord. Også de viktige forsvarselementene i Midt-Troms har vært vinklet inn i denne nye retningen.
Tiden er nå inne for å endre kurs, og sette fokus på eget territorium, noe også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varsler i den nye gjennomgangen av Forsvarets struktur og framtidige fokusområder.
Ingen ønsker seg tilbake til den kalde krigen og fokus på invasjonsforsvar. Men Russlands aggresivitet er mer og mer merkbar, og ekkoet fra den kalde krigen er klart og tydelig.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret i løpet kort tid. Dialogen og tilliten som ble bygd opp etter den kalde krigen har blitt reversert, og spenningsnivået har økt etter hendelsene på Krim og i Ukraina.
Både for grenseovervåkingen og ikke minst kontrollen med våre havterritorier må dette nye sikkerhetspolitiske bildet få følger. Forsvaret må ikke rustes til tennene, men det må profesjonaliseres og tilpasses et nytt klima.