Ivar Aasen og oppdrettsnæringa for begge ha oss unnskyld denne noe flåsete omdiktninga. Dikterens åpningsstrofe er imidlertid svært riktig når det gjelder nettopp laksen.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) har gjort det klart at hun vil ha mer styring med oppdrettsnæringa. Statsråden har foreslått en ny handlingsregel - der det overordnede mål er å sikre bærekraftig vekst i en omstridt næring. Aspaker vil gjøre forholdene mer forutsigbare for aktørene i næringa, slik at de vet hva de må styre etter.

Det hersker ingen tvil om at bak dette forslaget ligger en ambisjon om fortsatt kraftig vekst i en svært lønnsom næring, som har vært gjennom en rivende utvikling de siste år. Fram mot 2050 ser regjeringa for seg en seksdobling av produksjonen.

En av utfordringene er om det i det hele tatt er mulig å få gode og tydelige nok miljøkrav, som gjør at oppdretterne innretter seg, og at en samlet næring når de mål som er satt. Like mye er utfordringa å få motstanderne til å begynne å tro på næringas argumenter.

På havbruksseminaret på Skjervøy i forrige måned erkjente sentrale aktører at oppdrettsnæring sliter med omdømmet. Dette kom også til syne denne uka, da en av de lokale laksefiskerne i sterke ordelag i et leserinnlegg tok til orde for mindre oppdrett i sjø, ikke mer som næringas ønsker.

Tilliten er ikke stor. Oppdretternes tilsvar når ikke fram, men blir møtt med skepsis, mistanke og mistillit. Fjordfiskere som fluefiskere mer enn antyder at lukten av kapital overskygger  viljen til å rydde opp og til å ta miljøproblemene tilstrekkelig på alvor. Det er en alvorlig påstand som krever mer enn flotte reklamefilmer for å motbevise.

Hensynet til miljøet må komme først når rammene for vekst skal bestemmes. Ren natur og sunne, gode produkter må være målet. Dersom man ikke lykkes med det, blir omdømmet skadet og veksten og verdiskapningen uteblir.

Forutsigbare regler og langsiktig planlegging vil styrke miljøhensynet og være et bidrag til nettopp det som må være alles mål: Bærekraftig vekst og utvikling. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan den skal bli.