Sakte, men nokså sikkert, kommer avisspaltene på rubrikkplass komme til å fylles i byavisene. ”15 år gammel gutt søker hybel. Stille og rolig. Ikke-røyk og ikke- fest”. Det kunne like godt stått enda. Eller i hvertfall kanskje.

Hybellivet byr på mange fristelser for de som skal bo borte for første gang i sitt liv. Enten byr det på fristelser, eller så byr det på ensomhet. Skolene vet det, fylkeskommunen vet det. Foreldrene vet det. Å bo borte er ofte så tungt og vanskelig at ungdommen til sist gir opp og vender hjem.

Den videregående skolen på Skjervøy har derfor diskutert behovet for vertsfamilier. Som en erstatning for hybelhus kan dette være vel så bra. Å vite at det er voksne som tenker på mer enn husleie i etasjen over, kan være godt. Et slikt behov kan gjelde like mye for de som berges godt alene. Å ha noen å kunne gå til er viktig.

Å bygge bolig i dag er kostbart og mange velger derfor å bygge med en utleieenhet. De aller fleste velger en leilighet. Ytterst få går for en hybel eller to. Årsaken er nokså innlysende. Slitasjen er større med 15-16 år gammel førstegangsborteboer enn en rolig 30-åringe i fast arbeid. Og kontinuiteten større. En hybeleier er ofte avhengig av skolestrukturen for å sikre sin inntekt. Og slik fylkesadministrasjonen har lekt seg med denne de siste årene er det ikke å vente annet enn at folk er skepiske.

Alt henger sammen med alt, sa Gro, og også her stemmer det. Lavere tilbud gir lavere etterspørsel. Samtidig våger færre å søke på plass på et skolested med hybelmangel. Nå vil neppe fylket engasjere seg i hybelbygg lengre, men politikerne bør snarest diskutere støtteordninger særskilt for hybler. Det vil ganske sikkert få noen til å gjøre om til, eller bygge med hybler.

Furuflatingen Bjarne Dalhaug var en som talte varmt for bofellesskap for ungdom som skulle bo borte. Som mangeårig bestyrer for internatet til Finnfjordbotn Videregåande Skule visste han hva bofellesskap og noen voksne hender kunne bety for en ungdom med hjemlengsel. Dalhaug gikk bort i vinter, men hans ord var kloke og bør bli ved oss. Ungdom trenger rammer og voksen ledelse, hvor mye de en later å like som det er best å være alene.