Langs yttersida av Kvænangen venter man i stor spenning på svaret. Hva blir løsningen lokaltransporten til og fra bygdene etter 1. mai? Skal M/S ”Kvænangen” få fortsette, eller skal noen andre inn. Skal det transporteres gods, eller blir det bare folk.

Det er eksistensielle spørsmål for enkelte. Å bo på Spildra, Reinfjord eller Seglvik kan være en utfordring i seg selv, men å bo der uten skikkelig transport er langt verre. Dette er imidlertid kjent stoff. I månedsvis har nemlig denne lokalavisa, lokale politikere og fastboende tutet fylkespolitikere og Troms Fylkestransports ører fulle om behov, om utfordringer og om krav.

For noen uker siden gjorde Troms Fylkesting et vedtak der de nokså elegant utsatte hovedproblemet, nemlig hvordan man skal trafikkere disse nokså befolkningsfattige områdene. De kjøpte seg for så vidt tid, men samtidig ga de Troms Fylkestrafikk og Fylkesråd for samferdsel i oppgave også å løse utfordringa på kort sikt. Fra 1. mai skal det derfor være på plass en løsning som skal vare i omtrent ett år. Da skal man ha en endelig løsning.

Dette jobbes det etter all sannsynlighet med. Etter all sannsynlighet fordi det omtrent er det svaret man får når man kontakter de aktuelle partene. Direktøren for Troms Fylkestrafikk sier de jobber med en løsning, en løsning Fylkesrådet skal behandle på tirsdag. Det samme sier fylkesråd Ivar B. Prestbakmo. Å lette på sløret om hva, vil de ikke.

Dette har fått ordføreren i Kvænangen til å reagere skarpt. Jensen har også forsøkt å få vite hva man jobber med av løsninger, men like lite som pressen får svar får Jensen det. Ordføreren går så langt som å hevde at man overser brukerne, og mener informasjonsflyten er under enhver kritikk.

At man arbeider med løsninger som vil koste er innlysende. At man ønsker en viss grad av arbeidsro når tidsskjema er stramt, kan også med godvilje møtes med delvis forståelse, men at man ikke vil gi ut noe annet enn det selvsagt - at man arbeider med saken er rett og slett for svakt. Dette er et eksistensielt tilbud. Det handler om å være eller ikke være i bygdene. Da må man kunne forvente at informasjonen flyter.

Tirsdag får vi alle svaret på hva man har landet av kortsiktig løsning. Vi forventer at det er et tilbud som sikrer beboere og næringsliv, og som ikke er til fare for liv og helse.