Det er festivaltid i Nord-Troms. Denne uka pågår Baaskiuka rundt i hele regionen, og om en drøy måned starter Riddu Riddu i Manndalen. Mellom og etter følger Rock & Reker, Skibotnmarkedet, Skjervøydagan, Verddeturneringa og andre små og store arrangementer.

Hver for seg viktige arrangementer som bygger samhold, bolyst, kulturell utvikling og naturligvis penger i kassene til bedriftene i regionen.

Likevel står Baaskiuka og Riddu Riddu i en særstilling. Riddu Riddu har allerede bygget seg et navn som Norges og Europas viktigste urfolksfestival.

Baaskiuka fortjener det samme. Helt siden begynnelsen av 1500-tallet har finske innvandrere vært med på å bygge regionen. Hundrevis av finlendere har innvandret til regionen, på jakt etter eiendom og matauk, på flukt fra kriger og militærtjeneste, fattigdom og en og annen farskapssak.

Med seg hadde de et språk og en kultur som i mange år sto sterkt i hele Nord-Troms.

Amtmannen i Finnmark fra 1751-1757, Mathias Collett, beskrev i 1754 kvenene som et nyttig folk. De var gode håndverkere, de var arbeidsomme og de var dyktige jordbrukere.

Helt fram til 2. verdenskrig var det vanlig at de læstadianske forsamlingene ble hold t på tre språk - norsk, samisk og finsk. Finske salmer klang mellom forsamlingsbenkene og i flere hus var Den Finske Postillen av Johannes Wegelius like naturlig eie som bibel og salmebok.

Etter krigen har språket blitt svekket. Først i 1997 ble kvensk akseptert som 2.språk i skolen. Neste år er det 13 skoler i Troms som kan gi et slikt tilbud til sine elever. Det er ikke noe stort tilbud elevene får, tre timer i uka, men for mange betyr dette i alle fall en aksept av språk og kultur.

Det er ingen tvil om kvenene har vært viktig for Nord-Troms. Vi har en egen fjord og kommune oppkalt etter folket, og i Reisadalen er det folk som den dag i dag snakker finsk og det finnes mange spor av finsk kultur i området.

Derfor er kvenfestivalen i Nord-Troms viktig. Det handler om å ta vare på en kultur som var med å bygge regionen og forme den, side om side med den samiske.

Det er rundt 1.000 små og store festivaler i Norge. Blant disse er det kun en håndfull som får støtte. De som får slik støtte ansees blant annet som knutepunkter for sin kultur, de får altså en viktig anerkjennelse i tillegg til penger.

En slik anerkjennelse fortjener kvenkulturen. Staten må snarest sette både Baaskiuka og Kvenkultursenteret inn som fast post i sine budsjetter. I dag er det kun fylkeskommunen og de seks Nord-Troms kommunene som bidrar fast.

Det var de finske innvandrerne som hadde med seg kunnskapen om å gjødsle jorda med naturlig gjødsel. Nå må staten gjødsle kvenkulturen rikelig som en takk for hjelpa.