Tallenes tale kommer man ikke forbi. Trafikanter i alderen 70 år og oppover var i 2013 innblandet i 35 dødsulykker. Det utgjør over 20 prosent av alle ulykker med dødelig utfall, selv om aldersgruppen bare representerer 10 prosent av befolkningen.

I dag har 220.000 nordmenn over 75 år førerkort. Som følge av eldrebølgen vil dette tallet øke til 300.000 sjåfører over 75 år i løpet av de neste ti årene. Ikke til å undres da at Statens vegvesen ser økende problemer på veiene i årene som kommer. Det er anslått at det kjører omlag 10.000 demente sjåfører på norske veier i dag. Da er det ganske åpenbart at det kan være med å skape farlige situasjoner og føre til at alvorlige ulykker skjer.

Søkelyset blir da på hvilke kriterier som ligger til grunn for å gi tillatelse til å kjøre etter fylte 75 år. Mange eldre har evne til å innse egne begrensninger og parkere bilen for godt på grunn av sviktende syn, hørsel eller annet. For andre vil den avgjørelsen sitte langt inne. Å kunne sette seg i bilen og kjøre til butikken, eller ta seg en søndagstur, representerer en frihetsfølelse, som bidrar til økt livskvalitet.

For fastleger som er satt til å vurdere eldre pasienters evner som bilførere, kan dette være et dilemma. På den ene siden er hensynet til den eldre sjåførens forventninger — på den andre siden veier hensynet til andre i trafikken tungt. De avgjørelser som tas kan faktisk bety forskjellen mellom liv og død - både for den eldre sjåføren og for andre i trafikken.

Riktignok har dagens biler teknologi som gjør dem tryggere for alle, men samtidig er trafikkbildet blitt betydelig mer komplisert og vanskelig å manøvrere i — kanskje spesielt for eldre sjåfører.

Det er vanskelig å frata folk sertifikatet bare fordi de blir gamle. Det bør vurderes individuelt. Kanskje er det betimelig å henvise eldre sjåfører til en kjørevurdering hos bilsakkyndig når kjøretillatelse skal forlenges. Det kan gjøre eldre førere bedre i stand til å ferdes trygt på veiene — uten å sette eget eller andres liv i fare.