Lyngen kommune har også denne høsten startet arbeidet med prosessen som i verste fall kan ende med en nedleggelse av Lyngsdalen oppvekstsenter. Vi som innbyggere og foreldre til ungene ved oppvekstsenteret kan trekke frem flere faktorer som vi mener er viktige argumenter for en bevarelse av senteret på Furuflaten. Før valget var det mange av de etablerte partiene som løftet frem tilstanden til Pollfjelltunnelen både i forhold til brannrisiko, faren for ras, og den generelt dårlige forfatningen tunellen er i. Vi kan belyse viktigheten av en gåskole i et folkehelseperspektiv . Viktigheten av en nærskole i et i lys av samfunnsutviklingen.

Dette er argumentasjon som vi ser ikke blir vektlagt nevneverdig verdi. Hovedargumentet har i stor grad tidligere dreid seg om økonomi. Også den nyvalgte ordføreren trekker økonomi frem på spørsmål i Framtid i nord 8. oktober 2015.

På spørsmål om Lyngsdalen oppvekstsenter består sier han «det handler om økonomi» Dette er utalelser som får meg til å undre meg over om politikerne og kommunens administrasjon evner å se fremover og har en helhetlig forståelse av det samfunnet de er satt til å forvalte.

Og igjen må jeg trekke frem industrien på Furuflaten,for meg kan det virke som noen har sovet i timen. I følge tall fra NHO har industrien på Furuflaten en omsetning på over 150 millioner årlig.Setter man dette i et samfunnsøkonomisk perspektiv tilfører industrivirksomheten årlige skatteintekter på 20 mill. Nok til å finansiere 230 grunnskoleelever,120 kommunale barnehageplasser eller 20 sykehjemsplasser, årlig.

Dette er selvfølgelig ikke bare noe Furuflatingene kan slå seg på brystet av.Det er jo mange som ikke  bor på Furuflaten og jobber i industrien,og som tilfører både kunnskap og utvikling.Men jeg er ikke sikker på at en slik vekst hadde skjedd andre plasser. Det er ikke slik at Furuflatingene er født med et mutert gen som gjør at man trekker lasset i lag. Det handler om en kultur. En evne til å ta tak i lokalsamfunnet,der innbyggerne ser verdien og resultatene av å jobbe sammen. Det meste av de det som skjer i bygda støttes gjennom søknader på midler og gjennomføres gjennom dugnadsarbeid. Som oppussing og påbygging av Furustua, klatrejungelen,parkanlegget midt i bygda og kunstgressbanen for å nevne noe. I tillegg kommer alle lag og foreninger som drives av frivillige. For industrien har det vært en vilje og evne til å kunne backe hverandre opp, samt til å reetablere seg og starte på nytt ved konkurser.

Slik vi ser det er oppvekstsenteret/ skolen selve arnestedet for denne positive utviklingen som har ført frem til at Lyngen kommune i sine festtaler trekker fram Furuflaten. På oppvekstsenteret utvikles forståelsen av industriens viktighet for bygdesamfunnet og nødvendigheten av at vi står sammen. At kommunen tør å gamble med å kutte av selve livsnerven til bygdesamfunnets med fare for industriens videreutvikling og eksistens stiller jeg meg undrende til. Industrieiere og lederne har sagt at industrien ikke kan blomstre og vokse i et ingenmannsland,men at den vil være avhengig av et levende samfunn.Som i dette tilfellet vil være oppvekstsenteret, infrastruktur og oppgradering av Pollfjelltunnelen. Istedenfor burde de i kommunen som skal administrere være nysgjerrig på hva er det som skaper den lokale kulturen. Hva er spesielt med de forskjellige tettstedene og utkantstrøkene i kommunen. Hva kan Lyngseidet bygge videre på? eller hva kan Lenangen bygge videre på. Det som er bra for en del av kommunen vil jo være bra for hele kommunen samlet sett.

Derfor burde kommunen vært mer opptatt av hvordan de kan sikre oppvekstsenteret som bærere av en kultur som har gitt kommunen/samfunnet tilskudd i milliardklassen.

Synkende barnetall er en utfordring for kommunen. På Furuflaten har det vært få barnefødsler,samtidig har det vært tilflytting noe som har gitt tilvekst i bygda. Vi på Furuflaten har i mange år levd med svinginger i antall barn,og ser ikke mørkt på framtiden for vårt lokalsamfunn. I fjor var barnetallet på skolen på høyde med deler av 80 tallet og neste år er det en nedgang som gjør at antallet barn er lik det som var på begynnelsen av 90 tallet. Vi er på tur inn i et generasjonsskifte og jobber for at Furuflaten og kommunen skal få en positiv tilvekst.

Hvordan kan vi tilrettelegge slik at barnefamilier som ønsker å flytte til denne plassen faktisk gjør det,slik at barnetallet opprettholdes?

Først og fremst trenger bygdesamfunnet vårt ro rundt oppvekstsenteret,slik at de barnefamilier som vi vet har tenkt å flytte tilbake ikke lar være å komme på grunn av den evig runddansen med nedleggings -spøkelset.

Dersom man ikke klarer å se resultatet av en eventuell nedleggelse, ber jeg som innbygger av kommunen at man en gang for alle gjennomfører en dyptgående  konsekvensanalyse av hvilke ringvirkninger en eventuell nedleggelse av oppvekstsenteret i Lyngsdalen vil ha for idustrien, bygdesamfunnet, barns og unges oppvekstvilkår, helseaspektet hos befolkningen og kommunen for øvrig.