LEDER: Cecilie Myrseth (Ap). Foto: Trond Thomassen
(Foto: Trond Tomassen)

LEDER: Cecilie Myrseth (Ap). Foto: Trond Thomassen Foto: Trond Tomassen

MENINGER:

Et smykke i nord

Noe er på gang, men flere må plukke opp juvelene vi mistet med det kvenske språket.

Forfatteren Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014) var kven og beskrev kulturen innenfra. Når han skrev ble han sammenlignet med Hamsun og andre store nordiske forfattere. Kvensk litteratur i særklasse.

Tittelen på en av hans bøker, Smykker på veikanten (Korrui tien varrela), beskriver godt hva som skjedde med kvenkulturen. Heldigvis finnes det drivkrefter som tar tilbake den kvenske identiteten. 24. oktober åpnet Halti II med en utstilling om Nord-Troms som møteplass – ikke bare for kvener, men for folk og miljøer i nord. Troms plukker opp det kvenske smykket.

For noe er på gang. Ti år etter at det kvenske språket ble anerkjent, gjennomfører studenter årsstudium i kvensk ved UiT Norges arktiske universitet. I fjor lagde kvenske ungdommer en musikkvideo. Anført av Nora Ollila ble det rappet på kvensk. Sånn tok de med seg røttene inn i nåtiden og viste oss alle at det er sant slik det sies i teksten: «Du kan være en kven og si det til alle. De vil reise seg igjen».

Identitet er viktig for oss. Både i filosofi, psykologi, sosialantropologi og samfunnsvitenskap er identitet blant bærebjelkene. Hvorfor? Kanskje oppsummeres det best i den prisbelønte amerikanske romanen Invisible Man av Ralph Ellison. Boka handler om det å leve på siden av samfunnet, og ett sted blir det sagt «When I discover who I am, I’ll be free». Inni her ligger det en energi som også kan brukes til å bygge nordnorske samfunn.

Sterke og levende lokalsamfunn, hvor også det samiske og kvenske inngår som naturlige deler i samfunns- og næringsutviklingen, gir oss potensial for utvikling. Kulturnæringer, reiselivsprodukter, nisjeprodukter og merkevarebygging innen fiske, landbruk og reindrift kan inspireres av våre røtter. Det gir oss en ekstra slagkraft som bare er vår.

Når de kvenske stemmene rundt oss begynner å snakke, brytes mange år med taushet. Da må vi som samfunn lytte. Det er vår egen stemme som snakker.

Det er på tide at flere plukker opp det kvenske smykket og kler det på. La oss ikke kalle det «oss» og «dem», de i Finnmark eller i Nord-Troms. Det kvenske er en del av landsdelens blodomløp.

Det er ditt og mitt smykke.

Mer å lese på Framtid i Nord:


Si din mening: Framtid i Nord ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Leses nå:
Siste nytt

MENINGER:

Skattelettelser vil slå positivt ut for nordnorsk reiseliv

Fjoråret ble nok et rekordår for norsk reiselivsnæring, men statsråd Monica Mæland mener det er mye å gå på.

MENINGER:

"Design for alle" for økt frihet

Det er ikke alltid enkelt å bevege seg ut av døren hjemme og være en del av dagliglivet når man er avhengig av hjelpemidler for å komme seg frem, skriver stortingsrepresentantene i dette innlegget.

MENINGER:

Vi må tørre å fjerne pliktene

Jeg tror de fleste kan være enige i at dagens pliktordning i fiskerinæringen ikke har fungert optimalt. Fjerning av pliktordningen er nødvendig for å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til næringen.

– Maten til livet må ikke kommersialiseres

Kystfiskerne tillater ikke et kommersielt fiske på raudåta, maten til alt liv i havet, skriver leder i Norges Kystfiskarlag.

Les eAvis

Les papiravisen i digitalt format

Les eAvis