I lørdagens Nordlys (28.11.2015) skrives det om skjulte sider ved statens fornorskningspolitikk. “-det ble brukt mer statlige midler på fornorskningsarbeidet blant samer og kvener på 1800-tallet enn det i dag brukes på samene i Finnmark” sier Eivind Bråstad Jensen, dosent emeritus ved Universitetet i Tromsø.

Jeg er glad for at Nordlys setter fokus på statens systematiske fornorskning av samer og kvener. At det ble brukt mye mer på fornorskningspolitikken, enn det i dag brukes på samiske formål, har vi vært klar over en stund. Det kan også være relevant å påpeke i disse statsbudsjettider. I et år med 100 mrd. mer i statsbudsjettet, blir Sametinget og samiske formål avspist med en realnedgang. Sametinget er foreslått med 5,6 mill økning – dette dekker ikke lønns- og prisvekst. For å opprettholde dagens nivå skulle økningen vært på minst 11 mill.

Så hva gjør vi nå? Hvordan skal vi rette opp 150 års systematisk fornorskningspolitikk? En politikk som offisielt er avsluttet, men som vi fortsatt sliter med ettervirkningene av. Jeg har tatt meg friheten til å skrive en ønskeliste i disse førjulstider. Nedenfor er seks punkter, som jeg mener, ville bidratt til å styrke samisk språk og kultur.

Økte rammer til samiske formål. Vi trenger 190 mill. økning i Sametingets budsjett. Sametinget overtar stadig flere av statens oppgaver, uten at det følger økte bevilgninger. Det samiske samfunnet har store utfordringer som Sametinget ikke har mulighet til å adressere med dagens rammer.

Samiske læremidler trenger et stort løft. Samiske barn mangler lærebøker i mange fag. Hvordan skal vi revitalisere samisk språk hos den oppvoksende generasjon uten læremidler? Etterslepet er så stort at vi trenger 40 mill økning til samiske læremidler.

Bedre betingelser for samiskundervisning. Gjennom flere medieoppslag ser vi at mange samiskelever mangler lærer, at undervisningen kommer sent i gang, at skoleeier ikke har skaffet til veie læremidler, at vikar ikke ordnes når ordinær lærer er syk. Foreldre forventer at undervisningen har god kvalitet, det samme bør gjelde for samiskundervisning.

Lovfestet rett til samisk barnehagetilbud. Barnehageloven må endres slik at samiske barn får en individuell rett til et samisk barnehagetilbud. Det er et stort behov for flere samiske barnehager. Det er kø til de samiske barnehagene i blant annet Tromsø, Oslo og Tysfjord. Det er gledelig at mange foreldre ønsker et samisk barnehagetilbud til sine barn, men synd om de ikke får et tilbud. Barnehage er et av de viktigste tiltakene for å styrke samisk språk. Tidlig språkinnsats er avgjørende!