Kvænangen kommunestyre vedtok 25.06. 2014 sin kystsoneplan. Her sier planen følgende:
”For utøvelse av fiske som næring er det viktig at viktige fiskeområder sikres mot virksomhet som kan forstyrre eller hindre utøvelse av fiske. Det er like viktig at fiskens gyteområder sikres slik at lokale bestander vernes. Det er et sterkt fiskerimiljø lokalt og disse er interessert i å begrense den videre ekspansjon i oppdrettsnæringen på grunn av en rekke åpne spørsmål angående eventuelle negative effekter av oppdrett på ville fiskebestander, spesielt med fokus på kysttorskefisket og beskyttelse av gyte- og oppvekstområder for disse” (pkt. 2.2.1).
Kystsoneplanen vernet derfor bla. fiske- og gyteområdet på østsiden av Spildra. Et halvt år etter at planen var godkjent søkte imidlertid Marin Harvest om dispensasjon fra planen for å kunne ta nevnte område i bruk. Marin Harvest er verdens største innen lakseoppdrett og eneaktør i Kvænangen. I løpet av våren 2015 ga selskapet 725.000 til fotballbane i Burfjord og inviterte kommunestyret på en større middag med tilhørende ”Innspill til politikerne”. Kommunestyret gikk deretter inn for at Spildra Øst likevel kunne brukes til oppdrett (jfr. kart).
Les også: Hvem bryr seg om planer og høringer
Kvænangen kommune befinner seg i fattigdomsklemma: Fattig på arbeidsplasser og rik på ressurser. Mens stadig flere kommuner sier nei til oppdrett, strekker Kvænangen seg svært langt overfor oppdrettsindustriens ønsker. Men å stå med lua i handa har aldri gitt velstand. Mens fremsynte politikere i sin tid sørget for at inntektene fra kraftutbygging i stor grad tilfaller kommunene, er dette ikke tilfelle med oppdrettsnæringen. De får benytte fjordenes ressurser vederlagsfritt. Resultatet er at fiskerinæringen fortrenges og fjordene forringes. Gjentatt rømming, luseplager og sykdom blir konsekvent møtt med at ”vi tar dette på det største alvor”. Fiskeridirektoratets rapport etter lakserømmingen i Kvænangen i fjor sommer er en meget sterk kritikk av internkontroll og rutiner hos Marine Harvest. I sin første melding til Fiskeridirektoratet rapporterte selskapet at åtte laks hadde rømt. Det faktiske tallet viste seg å være 17.500. Reaksjonen fra selskapets Public Affairs Manager var (nok engang) at ”Vi har en null-visjon når det gjelder rømming” (Nordlys 21.03.16).
Marin Harvest er nå anmeldt til politiet på grunn av sin praksis med å tømme hydrogenperoksid fra brønnbåtene – et legemiddel som skal ta knekken på lakselus, men som viser seg å være skadelig for rekeforekomstene. Laks pumpes opp i brønnbåten hvor den bades i oppblandet hydrogenperoksid. Deretter pumpes den tilbake i merdene mens brønnbåten (uten utslippstillatelse) slipper ut avfallet i sjøen. I Kvænangen bruker Marin Harvest legemiddelet Alpha Max og i august 2015 ble alle merdene behandlet; avfallet gikk i sjøen– midt i ett av de beste rekefeltene i Nord-Troms. Slik medisinbruk er for tiden standard prosedyre på alle oppdrettsanlegg. På landsbasis er bruken av hydrogenperoksid firedoblet fra 2013 til 2014, fra 8.000 til 31.000 tonn. I tillegg kommer så den utstrakte bruken av medisinfór (Slice) som ender opp i avføringen og spres ut i sjøen – med tilhørende konsekvenser for reker og andre skalldyr. Statens legemiddelverk, Miljødirektoratet, Mattilsynet og forskningsmiljøene har lenge advart, men til ingen nytte.
Ved Sørstraumen har selskapet plassert et anlegg rett ved innløpet til Indre Kvænangen – som har status som nasjonal laksefjord og derfor er fredet mot oppdrett. Fylkesmannen gikk imot i forbindelse med kystsoneplanen og viste til faren for sykdomsspredning og rømming, men trakk innsigelsen da anlegget for lengst var i full drift. I dag er tilstanden for alle lakseelvene i Kvænangen kategorisert som ”dårlig” (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning).
Kvænangen har vært en av landets beste fjorder for seifiske og for gyteinnsig av torsk. I dag er seien borte og torsken er nærmest forsvunnet fra gyteområdene i Badderen, Nøklan-Skorpa, Vassnes-Alteidet og Jøkelfjord. Vi har ikke vitenskapelig belegg for å si at dette har sammenheng med etableringen av oppdrettsanlegg, men fjordfiskerne er overbeviste om at så er tilfelle. Forskning rundt oppdrett er i dag stort sett næringsrettet, dvs. at det dreier seg om å gjøre næringen mer lønnsom (jfr. Per Sandberg og hans ønske om å gjøre forskningen ”mer næringsvennlig” dvs. femdoble lakseproduksjonen). Vi har imidlertid lite forskningsbasert kunnskap om konsekvensene for villfisken og livet i fjordene. Føre-var prinsippet gjelder ikke for oppdrettsnæringen (Aftenposten Innsikt juni 2015).
Kvænangen kommunestyre vil nå la Marin Harvest legge et oppdrettsanlegg midt i det vernete fiske- og gyteområde ved Spildra. Her er et viktig rekefeltet og her har fiskerne på Spildra hentet sitt utkomme i tusenvis av år. På landjorda er det for lengst rettslig akseptert at man kan opparbeide seg sedvanerett gjennom sin næringsutøvelse. Høyesterett har i den såkalte Kåfjorddommen (1985) slått fast at også fjordfiskere kan opparbeide seg slike rettigheter. Kvænangen kommune skriver selv i sin kystsoneplan (2005) at fiskerne har ”hevdvunne rettigheter” (pkt. 2.2.1) Da bør kommunen også ta høyde for at den kan være erstatningspliktig hvis den forsøker å regulere bort slike rettigheter.
For kommunestyret er nok ønsket om arbeidsplasser utslagsgivende. Men her er de faktisk i utakt med Marin Harvest’s egen regiondirektør Trude Lande Solheim. I intervju med NRK Troms 15.03 sier hun at søknaden om dispensasjon kun skyldes et ønske om å ”optimalisere driften”. De vil opprettholde samme produksjonsvolum og slett ikke legge ned noe som helst om ikke søknaden innvilges. Det som derimot blir nedlagt hvis søknaden innvilges, er allerede eksisterende arbeidsplasser. Hver fjordfisker utgjør en husholdning med tilhørende behov for bolig, skatt, daglig handel, skole etc. For kommunen utgjør dette langt større inntekter enn innleid polsk arbeidskraft, foruten at det sikrer bosettingen på sikt.
Oppdrettsnæringen er kommet for å bli – muligens også i Kvænangen. Problemet er politisk unnfallenhet både nasjonalt og lokalt, noe som har ført til at næringen har kunnet vokse ukontrollert med tilhørende konsekvenser for fiskeriene og livet i sjøen. Kystsoneplanen er et redskap for bl.a. å regulere denne næringen. Derfor har man vernet Spildra Øst mot oppdrett. Det er derfor ikke å undres over at samtlige åtte høringsinstanser gikk i mot at Marin Harvest skal få dispensasjon fra dette vedtaket. Det er nå opp til Kvænangen kommunestyre å holde fast ved den plan de selv har vedtatt og ikke bøye av for knapper og glansbilder fra oppdrettsnæringen. Kommunestyret har et ansvar for sine innbyggere, Marin Harvest har kun ansvar for sine aksjonærer.