Har lest Rasmus Engstads leserbrev om kommunereformen. Jeg må gi mannen litt ros. At han tør! Det han skriver er jo en ren tilståelse av hvordan han og Skibotn Arbeiderlag har drevet politikk gjennom alle år, og på det grunnlag går de til det skritt å fri til Kåfjord om innlemmelse av Skibotn.

Motarbeide

Han (Rasmus) flyttet i unge år fra Oteren til Skibotn. Med seg i bagasjen hadde han en agg til Hatteng – hvorfor vet han selv. Derfra gjorde han det til en hovedoppgave å føre sin vendetta mot Hatteng, og fikk lydhøre tilhengere i Skibotn Arbeiderlag. Sammen gjorde de alt de kunne for å motarbeide kommunesenterbygda på alle vis, og fikk visst også med seg noen fra de andre arbeiderlagene...

I Det norske Arbeiderparti har hovedparolene vært samhold og solidaritet: By og bygd hand i hand, men ikke i Storfjord. Hvorvidt det skyldes språkforstyrrelser på grunn av flerspråkligheten her, skal være usagt, men i alle fall ble disse fine mottoene til moderpartiet omskrevet til bygd mot bygd, mann mot mann, og hovedparolen i Storfjord arb.., men jeg mener, Skibotn arbeiderlag, ble til splitt og hersk i den skjønneste machiavellistil. Det er jo det de har gjort gjennom årtier – revet kommunen i to, eller kanskje til og med tre. Ikke noe samhold og solidaritet her, takk!

- Gir blaffen

Rasmus Engstad klager over «de der inne» som er så håpløse, hattengdominansen, som han kaller barnet, som bruker sitt flertall til å være mot alt Skibotn Arbeiderparti foreslår, og som motarbeider stakkars Skibotn så råttent. Ser han ikke at det er jo det de er blitt oppdratt til i de sosialdemokratiske rekker i hele etterkrigstiden – hans egne disipler. De gir blaffen i hva både Skibotn Arbeiderlag og andre mener og foreslår.

Han klager videre over bygdekrangelen som er oppstått, men han synes å ha glemt at han selv er hovedarkitekten! Bygdekrangelen var på sitt høyeste da Storfjord Arbeiderparti hadde rent flertall i kommunestyret, og han selv var ordfører. Bygd mot bygd, mann mot mann i god sosialdemokratisk ånd.

FiN-LEDER: Tilhørighet er noe mer enn streker på et kart

Fellesskapets kasse

Møter i Skibotn Arbeiderlag synes å ende i en og samme konklusjon hver gang: Skibotn har ikke fått....

Saken er imidlertid at Skibotn er vel den bygd av alle Storfjords bygder som har auset mest ut av fellesskapets kasse; jeg nevner i fleng: vannforsyning til flere millioner (dog nesten ubrukelig), molo og båthavn, sentrumsutbygging til mange millioner, i en mager Robek-tid...

Men så lenge Skibotn ikke har fått alt alene, har Skibotn ikke fått...

Gode sosialdemokrater

Så skjer det at Skibotn arbeiderlag stiller til årsmøte med «fakta» om sykehjemssaken som de andre arbeiderlagsmedlemmene ikke kjenner til. Disse føler seg ført bak lyset og djupt såra og vonbrotne bryter ut av partiet og danner egen liste. De markedsfører sitt syn på saken og vinner valget. Partieminensene Rasmus og Sigmund føler seg forrådt av dem de har kastet smuler til gjennom årene for å demme opp mot den innbilte hattengdominansen...

Ikke helt forståelig: Utbryterne, også kalt Tverrlista, viser jo bare at de fortsatt er gode sosialdemokrater. De gir blaffen i Rasmus, Sigmund og Skibotn og alle andre og styrer etter sitt hode.

Så går Rasmus og Sigmund og «alle» på Skibotn til det skritt å ville ha løsrivelse fra Storfjord og tilbyr sitt medlemsskap i det kåfjordske samfunn. Tro om kåfjordingene vil ha dem når de får lest og sett hva Rasmus egentlig sier...

Utkantbygd

Skibotn er en utkantbygd i Storfjord – selv om det er den største bygda – likevel bare en utkantbygd. Det vil den fortsette å være i Kåfjord også, om så skulle bli...

Jeg lurer på hvor lang tid det vil gå i nykommunen før de begynner å tyte: Skibotn har ikke fått... Spennende blir det å se om de får noe mer enn her...

Jeg ønsker Kåfjord og Skibotn lykke til med samboerskapet.