Forrige onsdag, 25. mai hadde vi, en gruppe av pårørende til eldre på de tre sykehjemmene i kommunen, invitert andre pårørende, helsepersonell og politikere til folkemøte i kantina på Sonjatun.

Det store oppmøtet forteller oss at engasjementet og bekymringen for de eldres situasjon deles av svært mange. Det gleder oss at både helsepersonell og politikere også stilte opp, og vi velger å tro at det var et nyttig møte for alle.

Likevel var det flere spørsmål som forble ubesvart, og vi ber om at Helse- og Omsorgsutvalget, sammen med våre øvrige politikere, gir oss svar på følgende:

1. Det ble hevdet at den vedtatte nedbemanningen på sykehjemmene var faglig forsvarlig.

Virksomhetslederne ved to av de tre (den tredje var ikke tilstede) sykehjemmene har gitt uttrykk for at dette vil gå utover kvaliteten i omsorgen som blir gitt. Tilsynslegen ved Sonjatun Omsorgssenter har uttalt at den enheten trenger OPP- ikke nedbemanning. Kommuneoverlegen uttrykker at eldreomsorgen har blitt forverret de senere årene. Hvem gjenstår det da som går god for at dette er faglig forsvarlig?

2. Det ble fra politikerhold hevdet at kuttet ikke var dramatisk.

Til sammen på de tre sykehjemmene blir det kuttet 6,1 stillinger: det er faktisk et ganske høyt tall, og vil gi 900 timer mindre omsorg i måneden! På en fløy ved ett av sykehjemmene betyr det at de går fra å være 3 til å være 2 på en dagvakt. Hvordan kan noen hevde at en reduksjon på 1/3 av personalet på en vakt, eller 900 pleietimer i måneden, ikke er dramatisk?

3. Det ble sagt at vi må gjøre ting på en annen måte i fremtiden.

Det er sikkert helt riktig, men akkurat nå kutter man i stillinger uten at man har sagt noe om hvilke oppgaver som ikke lengre skal løses. Alle må fortsatt få pleie, stell og mat, og en verdig hverdag. Hvilke oppgaver vil bli tatt bort eller overtatt av andre som følge av den vedtatte nedbemanningen?

4. Det ble opplyst at kuttet i bemanning var nødvendig for å nå årets mål om innsparing, og at resultatet skal evalueres 1. januar.

Dette bekrefter for det første det vi hele tiden har hevdet, at kuttet er økonomisk, ikke faglig forankret. Arbeidslivets spilleregler forhindrer dessuten at kuttene kan iverksettes før tidligst i september. Det betyr at man ikke kan oppnå ønsket innsparing i 2016 ved dette tiltaket. Regnestykket for besparing vil ikke gå ikke opp, og grunnlaget for å evaluere ordningen blir samtidig svakt. Hvordan vil politikerne håndtere denne situasjonen?

Men vi sitter ikke bare igjen med spørsmål etter møtet forrige uke. Vi har også et svar:

En politiker ville vite hvorfor det ikke er mulig å operere med lavere pleiefaktor i Nordreisa når det er mulig andre steder.

Denne, og alle andre politikere, må forstå at pleiefaktor er et statistisk gjennomsnitt, ikke en standard for pleie og omsorg. Det er som å spørre hvorfor Nordreisa trenger 9 bilmekanikere (for eksempel) pr.1000 innbyggere, når. Oslo har bare 5..... Det er UMULIG å si at en bestemt pleiefaktor er faglig forsvarlig uten samtidig å si noe om de andre parametrene i omsorgen: alder og funksjonsnivå hos beboerne; fysisk utforming av sykehjemsenheten, oppgaver tillagt den og kompetanse hos personell. Men først og fremst har vi en LOVPÅLAGT, og ikke minst MORALSK, forpliktelse til å gi våre eldre og andre pleietrengende, en VERDIG hverdag i institusjon.

Det er dette vi ber politikerne ta inn over seg, og reversere det ulykksalige vedtaket fattet i mars, når de igjen samles til kommunestyremøte16. juni.