For noen uker siden fikk jeg epost fra NRK i Oslo, de var veldig nysgjerrige på hva vi hadde fått til for miljøet lokalt. Det var jo en hyggelig forespørsel, men det var merkelige spørsmål de stilte. Tre av de fem spørsmålene handlet om penger og satsing på kollektivtransport i kommunen, og det fjerde om redusert biltrafikk. Spørsmålene hadde visstnok blitt sendt til mange andre folkevalgte rundt omkring i landet. Vet ikke NRK at de fleste norske kommuner ikke har eget kollektivtilbud å satse på?

Lite relevant

Jeg svarte som sant var, at spørsmålene var svært lite relevante i en kommune i Nord-Troms. Vi har ikke et kommunalt kollektivtransporttilbud. Det kommer vi heller ikke til å få før vi får en regjering som prioriterer det i de statlige overføringene til kommunene. Spørsmålene er ihvertfall et godt bilde på hvorfor ting i distriktene er som de er; NRKs utgangspunkt er selvfølgelig de store byene, hvor kollektivtransport er både fornuftig og ikke minst mulig å gjennomføre.

Avhengig av bil

Nordreisa kommune er landets syvende største i areal. Det bor i underkant av fem tusen mennesker fordelt på tre og et halvt tusen kvadratkilometer. Til sammenligning har Oslo over 600.000 mennesker fordelt på knappe 450 kvadratkilometer. Uten solid statlig finansiering kan ikke et kollektivtilbud eksistere her oppe. Vi har heller ikke jernbane, så med unntak av subsidierte ferger og fylkeskommunale busstilbud er bil i veldig mange sammenhenger eneste mulige løsning. Derfor er jeg glad for at Rasmus Hansson nå har foreslått en storsatsing på miljøvennlige ladepunkter, hydrogen og biodiesel i hele landet. Det trenger vi om vi skal ha miljøvennlig transport her i fylket.

Smal kommuneøkonomi problemet

Nordreisa har verdensrekord i å være ROBEK-listet. Det betyr at vårt økonomiske handlingsrom er ikke-eksisterende. Derfor er vårt primærfokus å skaffe oss handlingsrommet vi trenger for å gjennomføre tiltak som på sikt reduserer både klimagassutslipp og andre utslipp, men det sier seg selv at lovpålagte kommunale tjenester kommer først. Disse er det så vidt vi klarer å opprettholde.

Jeg forklarte Fredrik Solvang at det han og andre journalister i statskanalen burde fokusere på er forholdene i distrikts-Norge; de økonomiske realitetene og konsekvensene av en villet statlig styrt nedprioritering av småkommuner langt mot nord. Det er jo et interessant tema, i motsetning til å spørre hva vi har gjort for å styrke et ikke-eksisterende kollektivtilbud.

Manglende distriktsforståelse

Svaret var ikke så veldig oppmuntrende. I stedet for å svare på min oppfordring, forklarte Solvang at han bare ville føre opp svarene i et skjema «Nei/ikke relevant», «ingen konkrete tiltak for kollektivtransporten» og «Nei». Men han hadde visst ennå ikke forstått at Nordreisa og mange andre norske kommuner ikke passer inn i et skjema som passer godt for storbyene. Det er synd, for hvis vi skal ta vare på naturen vår og redusere klimagassutslippene, må vi ikke bare gjøre det i Oslo eller i Trondheim, men også her ute i distriktene.