Onsdag 28. september blir ingen historisk dag i Troms, selv om Statens mann i Troms la fram «Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms», som oversendes oppdragsgiver, Statsråd Jan Tore Sanner (H).

Etter onsdagens framlagte tilråding til Statsråden fra Fylkesmannen i Troms, framstår dessverre statens mann i Troms langt på vei som Statsrådens fikenblad. Et aldri så lite forsøk fra embedsmannsstaten, riktignok på bestilling fra Statsråd Sanner (H), på å tilsidesette kommunestyrene og lokaldemokratiet de representerer. I tillegg til forslagene om sammenslåinger prøver Fylkesmannen seg og på noen anmodninger til en del kommuner, om at de må snakke sammen på nytt! Man velger i stor grad å ikke forholde seg til hva kommunestyrene har sagt og statens mann i Troms har altså ikke respekt for de folkevalgte kommunestyrenes vedtak fra få måneder siden? Det gjør i hvert fall meg sikker på at noe av det viktigste av alt framover blir å stoppe den statlige byråkratiseringa av landet, der mer og mer makt blir konsentrert i et stadig voksende statlig byråkrati i departementer, direktorater, foretak, fylkesmann og hva det skulle være. Og uten å ta for hard i, så må jeg konstatere på faglig grunnlag, at dessverre framstår ikke dokumentet «Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms» som spesielt faglig godt heller. I tillegg til å ha en del faktiske feil, gjøres det flere vurderinger som kan synes å bygge på manglende kunnskap, eller kanskje manglende kompetanse hos Fylkesmannen. Interessant nok, da det siste er en ikke sjeldent brukt beskrivelse fra Fylkesmannen om enkelte forhold i mange av kommunene i «tilrådningen».

Her finner du hele dokumentet fra Fylkesmannen i Troms

I 2013 proklamerte representanter for dagens to regjeringspartier at målet var at dagens 428 kommuner skulle bli til 100. I et og alt proklamerte de at altfor mange av dagens kommuner var for små og ikke hadde kompetanse og evne til å løse dagens og morgendagens oppgaver, nå skulle man få en robust kommunestruktur. Det pågående arbeidet med kommunereformen som de kalte det, var i gang og alt skulle på plass innen Stortingsvalget 2017. Målet var visstnok at alle skulle få mere og bedre tjenester i kommunen innenfor samme økonomi bare de ble større, mer demokrati skulle det visst og bli gjennom reformen, selv om innholdet i dette budskapet var temmelig tåkete og pinglete.

Regjeringen og Statsråd Sanners fotsoldater også i Nord-Norge og Troms, spredde ”det glade budskap” og snakket om at nå måtte vi alle kjenne vår besøkelsestid, her handla det om å bli store og robuste, slå seg sammen fortest mulig og bli større enn en eller annen nabo lengre nord eller sør.

Det skulle være frivillig for kommunene å slå seg sammen, men de måtte utrede hvem de skulle slå seg sammen med. Hvorfor? Jo, fordi regjeringen og Stortingsflertallet hadde bestemt seg for at det skulle de, med Fylkesmannen som ”veileder”. Så la regjeringen fram forslag til nytt inntektssystem som skulle ”stimulere” til kommunesammenslåing. Nå er vi der at kommunene har utredet, Fylkesmannen har veiledet og konsulentene har tjent sine penger, og i de kommunene som har hatt rådgivende folkeavstemning sier innbyggerne stort sett nei. De folkevalgte i kommunestyrene i i Troms sa stort sett nei til sammenslåing, og ja til å fortsette som egen kommune, og nå har  Fylkesmannen gitt sin ”anbefaling” til kommunalministeren. Regjeringen og sentraliseringstilhengernes siste halmstrå til å i hvert fall få argumenter til å få slått sammen litt mere sammen enn kommunestyrene ville, nemlig har statens mann har gjort sitt for å dekke til med keiserens nye klær. For det er ingen nye momenter, det er ingen nye realiteter, det er bare et inderlig sterkt ønske om at statens problemer med å få ting som de vil rundt omkring i landet skal løses gjennom å kunne styre færre kommuner enn i dag. Det blir liksom enklere slik.

Tro hvor Regjeringen og Stortingsflertallets fotsoldater er nå? Mistenkelig tyst har det vært ganske lenge fra flere av de, selv om Fylkesmannens bestillingsdokument kanskje nå lokker noen utpå. Men de håper kanskje heller på tvang fra Regjering og Stortingsflertall, hvem vet. For saken er jo nå at det ser ikke ut til å bli verken Stor-Harstad, Stor Midt-Troms eller hva det nå skulle være.  Utredningene gav ikke de svarene noen hadde håpet på. Endringene i inntektssystemet gav heller ikke den ”hjelpa” noen ønsket, og jammen så sa folk i stor grad nei i folkeavstemningene til sammenslåing, eller til det største og mest sentraliserende alternativet rundt omkring i Nord-Norge. Mye av det samme skjedde lengre sør. For folk flest har stort sett gjennomskuet hva dette handler om, nemlig sentralisering. Sentralisering av makt, penger og folk. De fleste har sett at det var keiserens nye klær man smykket seg med. Det blir nemlig ikke flere innbyggere i Ibestad eller Skånland ved å slå de sammen med Harstad, og det blir ikke bedre båtforbindelser i Kvænangen ved å slå de sammen med Alta og Loppa. Det blir heller ikke flere unge i Berg eller Tranøy av å slå de sammen med Lenvik. Det blir heller ikke helt av seg selv bedre eller billigere kommunale tjenester av slå sammen Lyngen og Storfjord, eller flere arbeidsplasser i Karlsøy ved å slå de sammen med Tromsø.  Og sist men ikke minst; det blir heller ikke mere lokaldemokrati av å slå sammen Bardu og Målselv, når kommunestyrene har sagt nei.

Dette landet skriker etter en reform, men det er hverken dagens pågående kommunereform eller for den del regionreform. Det Norge trenger er en historisk avbyråkratiseringsreform av staten, og også flytting av statlige virksomheter og arbeidsplasser fra Oslo! Da kan mere komme under folkevalgt styring, mere makt kan flyttes vekk fra det statlige byråkratiet til folkevalgt nivå i kommune eller region/fylke, Statsråden er naken, og det er nok ingenting Fylkesmannens forsøk på å dekke det til kan gjøre med saken.

Statsråden spankulerer fortsatt rundt med keiserens nye klær og «tilrådningen» fra Fylkesmannen i Troms får nå være det det er; 238 sider med statistikk, prognoser og mere eller mindre svakt faglig begrunnede vurderinger, og meninger om hvordan ting bør være fra statens mann i Troms, på oppdrag fra statsråd Sanner (H).