Vi kan love at dersom forslaget blir vedtatt, vil vi sørge for at saken havner for domstolene, så høyt som det er mulig å komme

Fiskekjøpernes Forening tar for seg fiskeriministeren og hans Nord-Norge-tur.

Styreleder i Fiskekjøpernes forening, Steinar Eliassen, mener fiskeriminister Per Sandberg opererer med faktafeil.Foto: Torbjørn O. Karlsen og Vidar Bjørkli/Folkebladet

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp).Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

leserbrev

Vi har gått gjennom Sandbergs argumenter på hans faktareise i «Nord-Norge» de siste ukene og funnet følgende klare feil.

1. Åtte prosent og ikke tjue prosent.

Trålerne med leveringsplikt har kvoter på torsk, sei og hyse på mer enn 100 000 tonn.  I tillegg kan de ha bifangst av uer, blåkveite, steinbit og kveite mm.  Når Sandberg tilbyr 8 500 tonn som kompensasjon, er det i virkeligheten 8 % og ikke 20 %.  For oss i fiskeindustrien er det antall tonn råstoff som er interessant, det må ikke nødvendigvis være torsk.  Sei og hyse er spesielt interessant fordi disse fiskeslagene kan fanges i lavsesongene.



2. Ikke sekstisju, men noe over femti prosent

Sandberg hevder konsekvent at kystflåten har 67 prosent av torskekvotene fordi trålene har bare 33 %. Havfiskeflåten – utenom trålerne - har i tillegg over åtte prosent av torsk-, sei- og hysekvotene.  Praktisk talt all fisken fra trålerne og havfiskeflåten fryses på sjøen og landes ikke i Nord-Norge.  I tillegg er havfiskeflåten tilgodesett med store kvoter i tredjelands farvann, EU, Island, Grønland og Færøyene, fordi vi fra norsk side har byttet bort skrei i Barentshavet.  Skrei som ellers kunne vært fanget av kystflåten.



3. Fem tonn ekstra pr båt utgjør syttifem tusen kroner.

Sandberg hevder at fem tonn torsk utgjør 100 000 kroner pr båt.  Prisen for torsk i vinter har ligget noe under femten kroner pr. kilo rund fisk.  Fem tonn utgjør følgelig 75 000 kroner.


Nord-Troms Regionråd krever at trålpliktene består

Rådet er imidlertid villige til å fjerne bearbeidelsesplikten slik at industrien får større frihet.


LES OGSÅ: Nergård-direktør: - Mye følelser og lite kunnskap

4. Arbeidsplasser forsvinner ikke selv om de fjernes fra trålere.

Sandberg hevder at flere hundre arbeidsplasser forsvinner fra trålerne når de må levere kvotene tilbake.  Det er selvfølgelig ikke korrekt.  Fisken skal fortsatt fiskes.  Kystflåten bruker mer arbeidskraft enn trålerne gjør pr kilo fanget fisk.  Kystflåten vil også i større grad etterspørre lokal service av alle slag. Å overføre kvoter til kystflåten vil dermed gi flere arbeidsplasser på kysten.  Han overser også det faktum at trålfisk nesten ikke gir arbeidsplasser på land sammenlignet med fersk kvalitetsfisk fra kystflåten. Utrolig lave ti øre pr kilo trålfisk i lønnskostnad mot 40-50 ganger mer for fisk fra kystflåten. 


Skjervøyordføreren på Stortinget for å framsnakke pliktordninga

Ørjan Albrigtsen vil ha endringer, men langt fra så radikale som ministerens.


5. Det grønne skiftet.

Sandberg ser ikke ut til å bry seg om at trålerne bruker fire ganger mer energi enn det kystflåten gjør pr kilo fangst. Utslippene av klimagasser blir tilsvarende større.

LES OGSÅ: - Nei til salg av Norges kyst

6. Journalister og akademikere

Sandberg hevder at det ikke er noe kystopprør på gang.  Det er bare journalister og akademikere som bråker.  Med den ekstreme konkurransevridninga Sandberg legger opp til, kan vi i Fiskekjøpernes Forening – som verken er journalister eller akademikere - love at dersom forslaget blir vedtatt, vil vi sørge for at saken havner for domstolene, så høyt som det er mulig å komme.


Sandberg om pliktene - et gufs fra fortida

Miljøpartiets toppkandidater i Nord-Norge svarer fiskeriministeren om pliktsystemet.


På ett punkt skal vi dog gi Sandberg rett.  Pliktsystemet fungerer over hode ikke og må endres.  Regjeringa skriver i si Nordområdemelding om «smart spesialisering».  Å gjøre det maksimale ut av knappe fiskeressurser vil ikke det passe inn i en slik tenkning?